Med sorg og motivasjon i hjertet: Artister til kamp i Repparfjord
Ella Marie Hætta Isaksen samler musikerkolleger i protestleiren i Repparfjord, mot forurensning og innskrenking av samisk reindrift.
Rundt 30 demonstranter bor i leiren i Repparfjord, nord i Finnmark. Mari Boine er på vei dit nå for å spille:
– Vi vil ikke ha gift i fjordene! Vi må stoppe det som tar livet av moder jord. For meg er det så enkelt, sier Boine til Ballade.no.
Mari Boine (Foto: Gregor Hohenberg)
– Det er oppstått en spesiell stemning mellom oss, en sterk samholdsfølelse, blant oss som er her for felles sak. Det er utrolig fint, forteller artist Ella Marie Hætta Isaksen, kjent som frontfigur i bandet Isák. Hun har hatt base i leiren i sommer. Det er første gang Isaksen har sagt seg villig til å gå til sivil ulydighet.
Nå får aktivistene besøk av konsertpublikummere – på festivalen hun arrangerer der:
– Som musiker har jeg førstehåndserfaring med hvordan musikk og kunst påvirker folks følelser. Og følelser skaper handling – dermed har kunst en sentral del i politikk og grasrotbevegelser. Så det er naturlig å invitere til kulturelle aktiviteter her, også, i leiren. Så kan jeg som artist bruke nettverket mitt, jeg sender meldinger til dem jeg kjenner, for å få det til, sier Isaksen.
Motstanderne – deriblant Sametinget – av gruvedrifta og sjødeponiet har blant annet klaget på at:
- Utslipp av nanopartikler som kan ha giftige egenskaper i det marine miljøet. På tross av dette er det ikke utredet effekt av nanopartikler på fisk eller havlevende organismer.
- Manglende vurdering av flere lover og forskrifter. Tillatelsen skal blant annet bryte med naturmangfoldloven, vannforskriften, konvensjonen om biologisk mangfold.
- Konflikt med reindrift og samiske interesser. Gruvedrift medfører forurensningsmessige ulemper for samiske næringer. Gruvedrift vil gi direkte ulemper for samisk kultur og samfunn, blant annet vil det forstyrre reinens kalving. (Kilde: faktisk.no)
Ella Marie Hætta Isaksen. (Foto: Thor Due)
Vår tids Alta
Om to uker starter innspillinga av filmen La elva leve. Der får Isaksen for første gang spille hovedrolle i en storfilm – handlinga utspiller seg rundt den kjente aksjonen mot kraftutbygging i Altavassdraget.
Altså ganske nært den virkelige Ella og sommeren 2021:
– Det er veldig mange paralleller, og både vi i Natur og Ungdom og andre som har engasjert seg, vi har varsla at dette blir vår tids Altaaksjon. Vi ser veldig opp til det altaaksjonistene fikk til. Den tradisjonen med sivil ulydighet ble i stor grad forma av dem. Vi respekterer og holder prinsippene de organiserte seg etter veldig høyt, sier Isaksen til Ballade.no. Utbyggingstillatelsen ble gitt av staten i 1978, og endte blant annet i sultestreikende samiske demonstranter – og at elva ligger i rør
Isaksen forteller at altaaksjonister som besøker dem i Repparfjord får flashbacks:
– Og det er jo både en sorg og en motivasjon. De fikk til store ting, men til slutt var det også et nederlag i selve kampen. Det er en ambivalens der, samtidig som jeg tror vi kan få til store ting.
– I tillegg har samfunnet endra seg veldig siden 70-80-tallet, og dessverre er det nå mange lignende saker i samiske områder. På 70-80-tallet var det Altasaken som mobiliserte, som én stor sak.
Isaksen lister opp flere saker i Sápmi, der bevegelsen hun er en del av står i motsetning til industri og myndigheter.
Urfolks blues
– Den sorgen finnes i vår musikk: Jeg blir gjerne spurt om hvorfor er det så mye blues, så mye tristhet i musikken? Jo, vi synger bluesen til moder jord, sier Mari Boine. I helga får de for eksempel høre hennes «Gula Gula» – nettopp et eksempel på sorgen over tap av natur. Og hennes signaturlåt gjennom 30 år.
I Repparfjord har nasjonale myndigheter anerkjent at utbygginga av deponiet går på bekostning av samisk kultur.
Hvis Isaksen og de andre demonstrantene nå tyr til sivil ulydighet, er ett av ikkevolds- og sivilulydighetsprinsippene deres at det vil være siste utvei etter at alle legale virkemidler først er prøvd. Foreløpig er de «stand by» for å stoppe anleggsarbeid.
Festivalen starta onsdag, med bandet Sliteneliten – så følger konsert med blant andre Ella Marie sjøl og så Mari Boine. Boine har kjempet kampen som de nå konsentrerer i Repparfjord, et helt artistliv:
– Ho har vært her tidligere, og sier hun er glad for at vi er her. Hun har kjempa mot overkjøring og innskrenking av samisk kultur, og er en viktig foregangskvinne, beskriver Isaksen.
Boine sjøl mener at en ny generasjon har noe hun ikke turde – eller, at de i alle fall velger forskjellig:
– Jeg er fantastisk glad for de unge, for Ella Marie. Jeg har aldri vært så tøff som henne fysisk, sier hun, med tanke på de varslede aksjonene mot anleggstart.
– Jeg har først og fremst laget sanger og snakket naturfolks sak fra scenen og i intervjuer. Takk! For de unge, som er så våkne og bevisste! sier Boine.
Og tilbake til Alta: Aksjonen var viktig for den ganske umiddelbare opprettelsen av Sametinget. Så dét var en seier. Men igjen:
– Det er vanskelig å ta til takke med et «vi vinner fram i det store bildet», når det er så vondt å se at nok et viktig reinområde ofres for storindustri, kjenner Isaksen på:
– Nå trenger vi så mange som mulig med oss!
DETTE ER SAKEN: Deponi i Repparfjord og gruver i Nussir og Ulveryggen
I 2019 ga Nærings- og fiskeridepartementet Nussir ASA driftskonsesjon for gruvedrift, og deponering av gruveavfall i Repparfjord, i Kvalsund.
Skal ta ut kobber: Malmen som brytes i den planlagte gruva vil bli bearbeidet, der malmen knuses og metallene tas ut ved hjelp av kjemikalier. Etter at kjemikaliene er tatt ut, står de fortsatt med restmasser. Nussir søkte derfor om å deponere finmalte masser (avgang) i et sjødeponi på et avgrenset område i Repparfjorden. Massene inneholder rester av metaller og kjemikalier.
Regjeringa har gitt tillatelsen, men flere partier på Stortinget har forsøkt å stoppe gruveplanene. I 2015 foreslo Venstre, KrF, SV og MDG at saken skulle bli lagt fram for Stortinget før utslippstillatelsen ble sluttbehandlet. Forslaget ble nedstemt. Sametinget, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet er blant dem som klaget på Miljødirektoratets (MD) bestemmelse. Blant annet peker klagere på at det er sannsynlig at det blir vesentlig større utlekking til fjorden enn det som kommer fram i konsekvensutredninga. MD skriver selv at:
«Vi legger til grunn at det er reindriften i området som er den næringen som vil kunne få størst negativ påvirkning av gruveprosjektet.» MD konkluderer med at både Nussir ASA og for lokalsamfunnet Kvalsund kommune kan tjene godt på gruvedrifta. NHO gjengir at produksjonen kan skape opp til 200 arbeidsplasser.
Ifølge Nussirs søknad kommer det til å produseres opp til 6500 tonn avgangsmasser i døgnet. Avgangsmassene vil for det meste bestå av mineralene kvarts, feltspat, glimmer, kalkmineraler og små mengder kobber- og nikkelsulfid. Tungmetaller som kobber og nikkel vil være en del av avgangsmassene, fordi det finnes naturlig i fjellet. Nussir har søkt om å få deponere opp til 2 millioner tonn årlig, opp til 30 år. Legger man dette til grunn, resulterer det i 60 millioner tonn avgang totalt.
I 2018 foreslo SV og MDG at regjeringen skulle behandle saken om sjødeponi i Repparfjorden på nytt. Bare Rødt støttet dem.
Et argument for å ta ut kobberet fra fjellet, er økt bruk av kobber i årene som kommer. NHO kaller det et «grønt mineral» fordi det brukes i elprodukter og kraftkabler, blant annet.
kide: faktisk.no, NHO.no
Flere saker
