Joiket Mari Boine i Oslo Domkirke?

Som et apropos til Mari Boine, kan vi nevne at det i avisen Nordlys de siste dagene har gått ganske høye bølger rundt hennes opptreden for kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit. Stridens eple er hvorvidt sangen til Boine kan karakteriseres som en joik eller ikke, der særlig det mer improviserende sluttpartiet kunne føre tankene i den retning.

Boine fremførte salmen «Mitt hjerte alltid vanker» i samisk språkdrakt, noe som bl.a. har avfødt følgende kommentar fra dekan Odd Mathis Hætta ved Høgskolen i Finmark: – Jeg kan forstå at salmens avsluttende del for norske ører kunne høres ut som joik, men det var det ikke. Å joike i kirka er like krenkende for samene som å spytte på alterringen. Så lenge de konservative samene lever og fortsatt holder skarpt på skillet mellom samenes førkristne religion med sjamanisme og joik og den kristne tradisjonen som tok avstand fra dette, vil joiken være utelukket i kirka. Om femti år, derimot, vil joiken ha funnet sin plass også i kirkerommet.

Hætta forteller videre til Nordlys at denne fordømmende holdningen er særlig utbredt i nord, mens sørsamene kan joike i kirken og se dette som en fornyelse av samekulturen. Hætta beskriver ellers den historiske utviklingen i forholdet mellom salmer og joik på denne måten: – Tonene og rytmene i joiken er annerledes enn i vesterlandsk harmonimusik. Læstadiansk salmetradisjon har i seg mye av de følelsesfulle, mollstemte tonene som også joiken bygger på. Joiken tilhører samenes førkristne tradisjon, og etter at det samisk folk gjennomgikk sitt religionsskifte, ble joiken fordømt.

Prost i Indre Finmark, Per Oskar Kjølaas, berømmer Mari Boine for vakker sang, men medgir at siste del av salmen var etterfulgt av en joikinspirert improvisasjon. Kjølaas, som er en av favorittene til bisbestillingen i Finmark, innrømmer at innslaget ikke nødvendigvis ville blitt akseptert av menighetene i Indre Finmark. – Her er joik forbudt. Dette sitter sterkest rotfestet i eldre menneskers bevissthet fra de var barn.

Kjølaas sier videre at joik i Indre Finmark ofte betraktes som uforenlig med kristen tro. Han er derimot av den oppfatning at kirkejoik ikke nødvendigvis ville vært et kontroversielt tema i andre menigheter i Nord-Norge.

Formannen i menighetsrådet i Kautokeino, Ellen Marie Turi gaup, forteller til Nordlys’ Marit Rein at hun var stolt av Boines opptreden, men at innslaget på ingen måte kan betraktes som en joik.

— Joik er synd, og vi tillater ikke joik i kirka fordi vi følger Guds ord. Boines fremføring var ingen joik.

Hun vedgår likevel overfor journalisten til Nordlys at også ungdommer i Kautokeino oppfattet avslutningssekvensen på «Mitt hjerte alltid vanker» som joik.

Hele artikkelen til Nordlys kan du lese ved å klikke her.