Har du lyttet til undergrunnen?

Siri Narverud Moen skriver fast om elektronisk, norsk musikk i Ballade. (Foto: Nina Holtan)

Ballade elektronisk åpner EPer fra siste  måneden i 2023, samt skuer gjennom små hull i emballasjen rundt januars kommende plater. Ingen grunn til å tro at norske føtter kommer til å stå stille i det nye året heller!

Mørkt fra Minus Magnus
Magnus Lauritzen slipper hundene løs på sin omfangsrike EP Voices. «Minusen» er blant de både house- og technoorienterte ganske nye musikkskaperne jeg setter pris på lettheten hos. Som når platas bråkete (og beste?) EDM-arvtakerspor «Stumbling Finesse» har et melodisk overlag. Også i techno-låta «Eerie Whereabouts» ligger det et lag over som balanserer. Ja, det er techno, ja, det er mørkt. Relativt kjapt. Men det *er* nok letthet her til å kjenne på lagene i det hele. Mhost Likely har også en remiksplate av Voices ute, men enn så lenge er det Magnus’ originalspor jeg velger meg.

____

Samling på topp med Christian Tilt
Det samme Bergens-selskapet som gir ut Magnus’ musikk har samlet en tastermeny på plata J-XTAPOSE. Her får du beinharde spor fra Bjerregaard og Freij, og et forfriskende take fra ukrainske, nå bergenbaserte Danilenko. Men den aller beste singelen de har tatt med her, er fra sceneveteran Christian Tilt på ganske så kommersiell «Walk of Shame». Et oppmerksomhetsfangende «krakk» langt ut i lydrommet holder på oppmerksomheten min, det vil si, dobler det fra den oppløftende stemninga denne låta galopperer fram på. Samleren var ute 1. desember, men det tar nok noe tid før alle sporene blir tilgjengelige i forskjellige plattformer uansett og den passer fint å åpne året med. (Mhost Likely)

Før popen tar oss, skal jeg bare nevne en musikalsk beslekta sjel: Ida Nerbø. Visstnok opphaversken til emneknaggen #bergentechnocity, dette leste jeg på bloggen til klubben Jæger. Hun er uansett nå basert i Oslo. Ida var blant de aktørene jeg hørte snakke om verdier i technobølgen pandemien igjennom. Hennes tunge, meget klart fokuserte «Hunter» er å høre på singel inkludert Bendik Baksaas-remiks fra Yvn records.

____

Das Body: Den beint fram vakre, medrivende «No Love Will Shine On Me» av bandet Das Body er en av fjorårets beste popsingler, og kommer på album i slutten av januar. Dette blir Das Body og den markerte frontfigur og stemme Ellie Lindens andre album. Jeg synes ikke helt de andre melodiene følger opp når plata True Vulture snart kommer, men med bandets helt eget stempel – skal vi kalle det en egen energi – på sin elektroniske pop er Das Body fortsatt helstøpt og har kokt i hop et par fine kopper kraft sammen med produsentkokk Erlend Mokkelbost. (Brilliance/Warner 26. januar)

____

Stordræpar lager nordnorsk pop som ingen andre. Når alt smaker metall … hva gjør du da? Forbrukslånet vokser … hva gjør du da? Favorittlåta mi på ei kommende melodisk plate sniker seg rundt disse spørsmålene. Vinduskonvoluttene renner inn for «Handlingens mann» i låta med samme tittel, haha! Uff. Jeg spår at norsk pop fylles av kunstversjoner av dyrtidsutfordringer. Men Stordræpar, altså. Det er ei stund siden vi sneiet innom en video av denne duoen på ballade.no – dette er Christian Lotvonen Berg, trommeslager og komponist og musiker også i bandene Plow og Musth. Martin Bergesen har spilt elektropop under navnet Tetsuo tidligere, og er spilljournalist. Sammen er de ikke perfekte. Det er mye med sangen her som ikke alltid passer meg. Melodiene ikke helt outstanding. Allikevel! Det renner holdning gjennom både produksjon, vokal og tekster her, og har bare blitt et sånt band som jeg må låne øre til, litt fordi ingenting er perfekt.

Låtene til Stordræpar blir noe helt for seg sjøl – jeg vil også nevne en take på en gammel visemåte å tøyse med livet (der nord). Er «Lauvmakksvalsen» en tradisjonell låt pakka i elektropopdrakt? Den lyder sånn! I stedet for å forbanne mørket, lytt til Stordræpar når de slipper albumet D vil ikke slipp taket i mæ (Codfather records) 26. januar.

Spillelista Ballade elektronisk
Alle spor som fascinerer spaltisten samles etterhvert i ei spilleliste. Kom tilbake til ballade.no neste måned, da har vi nok musikk fra det nye året til å kalle det ei liste … I mellomtida, her er 2023s årsbeste fra elektroniske norske produsenter. Her finner du at fjoråret var et overraskende fengende år, i flere uttrykk, takket være både veteraner som Per Martinsen og Hans-Peter Lindstrøm, festlige favoritter fra Gekko Fatal/Center of the Universe, djup originalitet ved Of Norway, Naboklage, Ary, Eir, med flere: