N∆EON TE∆RDROPS' album Testimony kom 8. september, på Martinsens selskap LOve OD Communications. (Foto: Love OD Communications)

Synthpop fra 2023

Per Martinsen på sitt mest pop-glatte?

Kalender

Trekkspillcafé på Modum

10/02/2025 Kl. 19.00

Viken

Konsert: My Funny Valentine

14/02/2025 Kl. 19:00

Oslo

Lunsj med kultur: Brasilieras

14/02/2025 Kl. 1200

Oslo

Operapub på Grønland Boulebar

15/02/2025 Kl. 1900

Oslo

Siri Narverud Moen er journalist i Ballade og skriver fast om elektronisk, norsk musikk. (Foto: Nina Holtan)

To tromsøryttere har skapt plater i veldig forskjellige uttrykk. Lydbølgene etter at en ambientpioner gikk ut av tida legegr seg aldri. Ballade elektronisk er på plass for september.

 

Et vink fra den andre sida: Et av fenomenene som dukker opp på Bylarm i år er posthum plate (les mer om Vågard Unstad her). Og slikt dukker jo opp, fra tid til annen: Produktive musikere som ferdigstilte eller ikke ferdigstilte, med egen viten eller uten egen viten, plater som ligger igjen etter dem. Hva gjør man så når plata ikke har nådd sitt publikum?

Les også: Mannen bak Mind over Midi og en enorm mengde elektronika er borte

På seinsommeren fant jeg fram tidligere skriverier som rant over av musikk av kristiansunder Helge Tømmervåg. En takknemlig epost kom inn etter at jeg skreiv om hvordan musikken hans traff meg på 90-tallet, og kommet tilbake til en av hans veldig mange plater. Helge Tømmervåg lagde så mange. Og i morra fredag, kommer det nok en, uten at Tømmervåg sjøl ser den treffe sitt publikum: EPen Understatement.

«Understated» er tilgjengelig ambient musikk laget av Helge Tømmervåg/Mind over Midi. (Foto: Beatservice / Berserk Fabrik)

Plata laget nå avdøde Helge som motreaksjon til den mørk, innadvendte Statement i 20023  – og la den i skuffen. I følge plateselskapet Beatservice plukket de ut de fire beste låtene blant dem og slipper dem 20 år etter Statement, som en slags melankolsk elektronika-motpol til den dystre ambienten på Statement. For oss som kjente musikken hans er det også litt godt å høre fra elektronisk musikks aller mest produktive – også etter at vi tok farvel. Personlig liker jeg det slentrende sporet «Airport».

Tromsø-technoens gudfar gråter synthpop
Per Martinsen er endelig ute med albumet Testimony – under artistnavnet N∆EON TE∆RDROPS. Vi oversetter det til «Neon …», og hører voksen-Depeche på låta «Haunted», leken genderbending på den deillige «Shadowsister» og generell popmelankoli strødd utover. Per Martinsen er mest kjent som Mental Overdrive, men har splitta hodet sitt i tre, og den mest kommuniserende musikken – he sings! – sorterer under popaliaset Neon Teardrops.

Det er så poporientert at en svartkledd bekjent uttalte «så glatt produsert at jeg nesten ble skremt». Heldigvis bryter rave-rytmene på «Senseless» strømmen noe, og vokalproduksjonene er det som i størst grad knytter Testimony til utgivelsesåret 2023. Og plata er sjukt fengende nesten hele tida.

For veldig interesserte, tre inn i hans fiktive univers Pyramids On The Moon, som også finnes som «NFT-story» spunnet rundt de tre karakterene. Framtida er her nå, blant annet som kunstig framstilt ansikt i videoen til «Shadowsister» … Les mer om tankene bak videoen og låta i Ballade video her.

 

Vi blir i Tromsø, via Glasgow og tilbake: DJ og produsent Charlotte Bendiks satt i pandemien og hadde noen låtskisser. Hun har fortalt meg at hun sleit med å finne riktig selskap for rette vibb til akkurat disse instrumentallåtene:
– Og spurte min gode venn Per Martinsen om han kanskje visste hvem akkurat disse passa til. Han foreslo Optimo og gjorde introen.
Der var han igjen, gitt. Per Martinsen har vært der siden Tromsø ble moderne musikkby i overgangen til 80-tallet, så ikke så overraskende at han kunne koble den yngre Bendiks med skotske kollegaer. I presseskrivet trekker de/musikeren fram at Bendiks lager body music – og i det ligger det både dans og politikk: By letting your body
move to and be moved by music, the body always partakes in structures that reach beyond the dancefloor.

Charlotte Bendiks ga ut I’m Home, I’m OK sist fredag. (Foto: privat)

Det passa visst perfekt, og bak Optimo står en skotsk DJ-duo som red popbølgen der danserytmer og it-navn fant hverandre på tidlig 00-tall. Charlottes nye spor på I’m Home, I’m OK er skrudde og ganske enkle, men vokser akkurat nok for hvert hjørne. Bouncy, morsom musikk – som sniker seg innpå deg og balanserer mellom innestengt/utbryter. Rarest er «Leaving Diego», der en gitar trekker og trekker i det, men smelter sammen med effekter og en forstyrret loop – og så forløses hele den lille plata med øs på låta «Steikesexual».

Berghain of Norway: I august trakk jeg fram duoen Of Norway, som straks er klar med sin helstøpte plate Smeigedag (sjekk singel i spillelista under). På vei mot albumslipp har de annonsert en spillejobb som må kalles ganske profilert. Vegard Wolf Dyvik, den ene av Of Norway, takker i sosiale kanaler nd_baumecker for bookinga til 2. oktober på «verdens mest kjente technoklubb» i Berlin, der Of Norway og Baumecker skal spille samme natt som Terr og Fort Romeau.

_____

 

SPILLELISTA BALLADE ELEKTRONISK
Klubbmusikken er full av enkeltspor, inkke minst singler, B-sider og remikser. Ikke alle skinner på grunn av et fullt album eller en liveopptreden, men kobler seg like fullt på den dansende eller mediterende bølge av lyttende kropper. Her samler jeg dem som fortjener å bli med året igjennom, når de kommer på Spotify:

*Hans-Peter Lindstrøm remikser fjorårets store Sondre Lerche-øyeblikk «Avatars of Love».
*Laft – Vinny Villbass og Tomas Järmyr – legger tømmeret pent på en deilig instrumentalplate der alle låtene heter en tretype, «Ash». Villbassen forbereder forresten eget plateslipp i skrivende stund.
*Ransel er samme person som Kohib, og her dundrer han på under Mari Boines himmelstemme – på «The Colour and the Shape»
*Neon Teardrops, som altså er tromsøtechnofar Per Martinsens navn når musikken hans gråter synthpoptårer på «Waters Rising» og «Shadowsister». Det er dessuten han som remikser bysbrødre nonne så de høres ut som ekte etterkommere av Happy Mondays, under et av Pers andre artistalias.
*Snakk om pop; Annie låner sin signaturvokal til franske Alan Braxe på «Never Coming Back».
*Pjusk sammen med John Derek Bishop, fascinerer nedi «Tareskog» – fra en fin, liten utgivelse i februar. Pjusk sitt amerikanske plateselskap er også hjem til en del av nylig avdøde Ryuichi Sakamoto sine seinere plater.
*Dragongirls album viser helt nye takter på norsk, elektronisk scene.
*Alltid fest med Ost & Kjex. Ikke minst når Chloë remikser deres kanskje beste singel «The Gallery».
*Reidar Bruun skaper «hiv o’ hoi house» på Crustacean.
*Moyka lager rett-fram-pop på singelen «Rear View».
*Naboklages ørkentrommer og «marsianske» kor og svevende rom-lyder ligger tett på Xenosonic.
*Ary får en annen drakt en den kjølige synthen vi kjenner henne med solo; i Olefonkens sovemedisininnpakning på «Quaaludes».
*Morten Joe debuterte med fire spor i april, og den trommeorienterte «Minor bugfix» er en lydlig stollek rundt breakbeat. EPen finner du på bandcamp, men her er singelen derfra også på Spotify.
*Mind over Midi er med, fra sitt nyeste album – men også med sin remiks av Aggie Frosts «Nattebyen».
*Nikki Oniyome legger vakre vokallag og klanger på låta «Underestimated».
*Lekende lett leker hverdag og fest like uanstrengt. Her med Møster på sax for deilig, skeiv dybde i «Enda en kjærlighetssang».
*b0ka leiker også med sax, fest og lyden av vennskap på plata Forever, My Friend. «Castaway» er slepen sommerhit og pianohouse i tett pakke.
*Mörmaid remikses også av Lindstrøm på dobbellåta Mirror/Punish! Lytt også til låtene på hennes på fjorårets fine utgivelse Push Pull.
*Sgurvin er småeksperimentell på EPen Ether Eater. Lydene som dukker opp på AMBS1 er så vakkert plassert – anbefaler en lytt!
*«Norges tristeste jente» Ary regjerte med et av fjorårets vakreste album – og følger opp på singelen «Himalayan Road».
*There is no minister for loneliness, messer Kate Pendry på akkurat passe insisterende teaterengelsk på «This is Love», en av årets lekreste mørke houselåter. Jeg har googla, og fødelandet til Kate utnevnte faktisk en egen statsråd med ansvar for ensomhet – i 2018. Japan fikk sin for to år siden. Låta er produsert av Trulz & Robin, til deres album som jeg omtalte her.
*Fredrik Bekkaasen gjør hypnotisk techno tilgjengelig på «BB22».
*Xploding Plastix – kan de følge opp suksessen fra norsk elektronikas gullalder ved inngangen til 2002-tallet? Jeg venter spent på album.
*Ultraflex «Digg Digg Deilig»
*Vi har med de nevnte månedens plater av Of Norway, Naeon Teardrops og Charlotte Bendiks, sjølsagt.
*Beth Lydi nærmer seg techhouse og en mer kommersiell tilnærming enn mye annet på lista. En deilig rett fram produksjon ofte, og dessuten er vokalsamplet på hennes «Baklengs» ganske vittig. Fra en EP med Beth (Elisabeth Jansen) i sommer – som hun nå har fulgt opp med singelen «About the World».
*Martin Horntveth har et fargesprakende alter ego i Gouldian Finch. Sammen med Emilie Nicolas og en viss Nurse Bob på remiks hoper «The Flamingo» rett inn i en revitalisering av elektronikabegrepet. But is it jazz?

Ballade elektronisk igjennom året finner du på Spotify her. Vokser med ferske utgivelser igjennom hele 2023!

 

 

Ballade elektronisk er en av fire faste musikkspalter på ballade.no. Én gang i måneden skriver Siri Narverud Moen omtaler og vurderinger av ny, norsk elektronisk musikk. Hun er tilbake med nye beats i august.
De andre faste spaltene er Ballade klassisk og Ballade assosierer (månedlig) og Ballade video (ukentlig).
Les mer her.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.
Konserttips Oslo