Vil bedre forholdene i bransjen
Nytt forskningsprosjekt skal blant annet kartlegge rusproblemer og mentale plager blant norske musikere.
Et nytt forskningsprosjekt fra Norsk Underholdningsmedisinsk Institutt i Namsos (NUMI) tar utgangspunkt i at mentale helseplager og rusproblemer er betydelig mer utbredt blant kunstnere og artister enn i de fleste andre yrkesgrupper.
Dokumentasjon på dette henter forskningsledelsen i levekårsundersøkelser foretatt av Statistisk Sentralbyrå i en årrekke. Dette står i kontrast til en lignende undersøkelse som utføres av, der GramArt i følge leder Elin Aamodt ønsker å «avlive myten om musikkbransjen, den som sier at artister røyker og drikker så mye».
Les om GramArts undersøkelse:
NUMI samarbeider med Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) om undersøkelsen.
Stress med suksess
— Gruppen som kalles kunstnere scorer høyest på psykiske belastningsreaksjoner og vi kan anta at den gruppen med høy sannsynlighet skiller seg fra resten, sier prosjektleder Ottar Bjerkeset, som er forskningsleder ved Helse-Nord Trøndelag (HNT) og 1. amanuensis ved NTNU i Trondheim.
— Denne gruppen er imidlertid svært sammensatt. Vi ønsker mer spesifikk kunnskap om musikere og vi starter med MFOs medlemmer, både frilansere og fast ansatte. Vi er spent på hva vi vil finne.
Bjerkeset henviser til utenlandske studier som viser at særlig unge artister er sårbare etter et gjennombrudd med status, berømmelse, god økonomi, og med en utfordrende jobbsituasjon, høyt prestasjonskrav, eksponering for et stort publikum og livet på veien.
— I den fasen er det stor risiko for å utvikle rusproblemer og mentale lidelser i forhold til det stresset det medfører. Hovedmålet er å skaffe kunnskap om et felt som vi mener er ganske dårlig beskrevet, og i praksis å bruke den kunnskapen til å hjelpe artister i underholdningsbransjen på områder som mental helse, arbeidsforhold og bruk av helsetjenester, sier Bjerkeset.
Hjertestartere og ambulanser
Hensikten er at med funnene fra studien kan brukes til å bedre arbeids- og helseforhold i bransjen. Som eventuelle hjelpetiltak skisserer Bjerkeset fadderordninger der erfarne artister hjelper de yngre, eller spesialtilpassede HMS-tiltak (Helse-Miljø-Sikkerhet) som inkluderer støtteapparat og crew rundt artistene.
— HMS kan være så mangt. Man hører rett som det er at folk faller ned under rigging av scene på festivaler. Vi bruker idretten som sammenligning. I 2. divisjonsfotball har man hjertestarter og ambulanse på kampene, på en liten lokal festival er det veldig lite sikkerhetstenkning, sier Bjerkeset.
Ledige stillinger
Les også:
Han ser på prosjektet som et samarbeid med bransjen.
— Vi trenger å bringe på veie den kunnskapen som trengs. Det er en del stereotypier rundt artistene, men dette er stort sett hardtarbeidende vanlige folk. Prosjektet er i det store og det hele å ta bransjen på alvor.
Sex & drugs neppe gjennomsnittlig
Pete Doherty og Amy Winehouse er eksempler på artister som står på scenen med åpenbare rusproblemer.
– I hvilken grad er arrangører og øvrige aktører rundt artistene ansvarlig for deres helse?
— Det er klart at bransjen kan være kynisk og at bakmenn skal ha æren for at en del artister blir kjørt fram. I den situasjonen er det noen som må bruke rusmidler for i det hele tatt å kunne yte. Myten om sex, drugs & rock’n roll gjelder mange profilerte artister, det er en del av imaget og man har valgt å holde på den livsstilen, men hvor utbredt det er i brede lag av musikere får vi se. Vi snakker nok ikke akkurat om gjennomsnittsartisten her. Det er viktig for oss at bransjen er representert og at vi samarbeider med dem. Vi opplever stadig vekk selv at universitetsfolk starter prosjekter uten at de som blir undersøkt har blitt spurt. Det var ikke vi som begynte dette prosjektet, det var de som kom til oss og ba om et samarbeid. Det er viktig utgangspunkt, sier Bjerkeset.
Prosjektet er et samarbeid mellom NUMI, Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) og forskere fra HNT og NTNU. Extrastiftelsen finansierer doktorgradsstipendiat og skal finansiere stipendiat Jonas Vaag i fire år.
