Rockmuseum og Stavanger-modellen

Til forskjell fra Oslo, Trøndelag, Halden og Kristiansand, ønsker ikke Stavanger ETT stort nasjonalt opplevelsessenter for populærmusikk. I dette innlegget slår fung. kultursjef i Stavanger, Siri Aavitsland og bibliotek- og kulturhussjef i Stavanger, Trond Lie, i stedet til lyd for et nasjonalt nettverk med regionale knutepunktinstitusjoner. – Stavanger kulturhus blir allerede brukt av hele landet som et ressurssenter innenfor rock/populærmusikk. Ved å styrke dette med statlige midler til ytterligere innkjøp av rocken fra Sør-Vestlandet vil man få mer ut av hver krone i forhold til å bygge opp alt på nytt ett sted, skriver Aavitsland og Lie.

Av Siri Aavitsland, fung. kultursjef Stavanger og Trond Lie, bibliotek- og kulturhussjef Stavanger

Det pågår for tiden debatt om en nasjonal satsing på dokumentasjon og formidling av rocken. Bakgrunnen er at Stortinget under behandlingen av Kulturmeldingen (St. meld. nr. 48 (2002-2003)) våren 2004 ba Regjeringen ”utrede muligheter for etablering av et dokumentasjonssenter for populærmusikk (…) og et museum/opplevelsessenter for norsk pop- og rockhistorie”.

Utredningsoppdraget har Kulturdepartementet gitt til sitt underliggende organ ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum). Deres utredning skal være klar 31. mars. Vi har levert utrederne et innspill om organiseringen, som kort kan sammenfattes på følgende måte:

Oppgaven er på den ene siden arkivfaglig (innsamling og bevaring), på den annen side formidlingsmessig. Mye taler for at mesteparten av arkivet bør legges til Oslo og samlokaliseres med andre musikkarkiver og den arkiv- og bibliotekfaglige kompetanse som nå samles i det nye Nasjonalbiblioteket. Det er et standpunkt mange i miljøet deler.

Spørsmålet er i neste omgang hvordan publikum skal få tilgang til denne kulturarven – skal det satses på ett stort opplevelsessenter i Oslo, i Trøndelag (Trondheim/Namsos), i Halden eller i Kristiansand, et slags Rock City?

Vi mener nei – og har derfor aldri meldt oss på i denne tradisjonelle lokaliseringsstriden.

Derimot har vi slått til lyd for å tenke formidlingsdelen organisert som et nasjonalt nettverk med regionale knutepunktinstitusjoner, noe som vil være i tråd med statlige føringer for ønsket organisering av kulturvirksomhet. Det vil i denne sammenheng si at det i tillegg til et senter i Oslo – eller Trøndelag for den saks skyld – pekes ut noen steder/institusjoner rundt om i landet som har forutsetninger til å bidra til å formidle den norske rockehistorien.

Konkret har vi pekt på at musikkbiblioteket i Sølvberget, Stavanger kulturhus allerede blir brukt av hele landet som et ressurssenter innenfor rock/populærmusikk. Ved å styrke dette med statlige midler til ytterligere innkjøp av rocken fra Sør-Vestlandet samt midler til moderne formidling, vil en styrke en regional institusjon som har nærhet til de lokale rockemiljøene samtidig som en vil få mer ut av hver krone enn om en skal bygge opp alt på nytt ett sted.

Sølvberget har daglig mellom 4.000-4.500 besøkende til kulturvirksomhetene og ligger midt i byen, og etter ombygging får vi nå landets flotteste og mest moderne musikkbibliotek! Det bør også staten bruke. Denne alternative organisasjonsmodellen, av Dagbladet omtalt som Stavanger-modellen, er mottatt med interesse i rockemiljøet. Dersom den også blir bifalt av ABM-utvikling og/eller Kulturdepartementet, er vi rede til å følge opp.