Denne uka lanseres plateselskapet Olivias Rekorder. Synneva Gjelland og Maria Refsland vil løfte fram tekst og musikk av skeive og kvinner, og første plate ut er «Sagaen om kor faen det blei av Norge».
Ideen kommer fra det amerikanske plateselskapet Olivia Records, et plateselskap for kvinner grunnlagt i 1973 i Washington DC, forteller de to grunnleggerne Synneva Gjelland og Maria Refsland.
– Me kom over Olivia Records i vår søken etter musikk laga, skrive, spelt og produsert av og for damer. Etter å ha lest oss opp, funne ut av det radikale plateselskapets mål og bakgrunn, utforska kven artistane var og høyrt på deira tekstar og melodiar, forsto me at dette var noko for oss, og at me ønska å gjere det same, forteller de.
– I Noreg finst det ingen plateselskap som gjer det Olivia Records gjorde. Skeive og kvinners erfaringar er mangelvare i populærkulturen, og me treng difor ein solid og sterk platform som kan gje legitimitet til våre perspektiv og opplevingar, og distribuere skeiv og kvinneleg tekst og musikk til offentlegheita. Verda treng Olivia Records, denne gongen gjenfødd som eit norsk radikalt, skeivt og kvinneleg plateselskap – Olivias Rekorder.
I morgen, fredag 26. februar, lanserer Gjelland og Refsland Olivias Rekorder. Den første plata som gis ut på det nye selskapet er duoens eget prosjekt, Kor faen blei det av Norge?!, som gir ut albumet «Sagaen om kor faen det blei av Norge». Alle låtene på albumet innledes med en kort taleintro, kalt Snakk#, relatert til temaet sangene handler om. For eksempel «Nitrist vise for vaksne», «Psykotisk kristen», «Dumme ting» og «Sei det med folkemusikk!». – Då me laga albumet, forteller duoen, – kalla me det «ei øving i male entitlement».
Slik beskriver duoen albumet:
Vi to presenterar historia om det sagnomsuste landet Noreg og kva det var som kunne gå så gale at det heile forsvann og gjekk opp i røyk. Eposet vert akkompagnert av slagkraftige og melodiske basstonar, klaverklang og gitarplukk, samt ein utpint saksofon og fagert kvad. Det er med finurlege formuleringar forteljingane tek lyttaren med inn i røynda og kvardagen til dei som fann sin heim i Norges land, og opplevingane og hendingane som vert presenterte er både tragiske, romantiske, opprivande og varmande. Det er tydeleg at folket her berre ville det beste for sine medmenneske, men at det ikkje alltid var heilt lett å få til.
