– Norsk presse er rævdiltere
Det skulle da bare mangle at ikke Dagbladet, VG og andre media skulle følge opp Röyksopp-eventyret, om ikke Berge og Brundtland skulle måtte takke dem for det!? Det har slått meg at norsk musikkpresse ofte opptrer med en sånn «Heia Norge, seier’n er vår» holdning, hver gang de omtaler Röyksopp eller andre artister som får det til i utlandet. Etter at suksessen er et faktum, forventes det at Berge og Brundtland skal være like servile og takknemlige godgutter som for eksempel Bjørn Dæhlie eller Ole Einar Bjørndalen, mener tildligere Promotion Manager i Roadrunner Arcade Music, Frode Engelsen.
Av Frode Engelsen tidl. Promotion Manager i Roadrunner Arcade Music:
De skal ihvertfall ikke kritisere Akersgata, for Dagbladet og VG er jo viktige støttespillere, ikke sant? Om han har sagt det eller ikke, jeg skjønner godt at Svein Berge føler det som om han har et norsk flagg opp i ræva.
Det er også interessant å lese Carl Christian Johansens synspunkter om Akersgatas prioriteringer. Han har selvfølgelig helt rett når han skriver at Dagbladet og VG syns det er mer stas å omtale Bruce Springsteen’s 358. verdensturnè enn å skrive om ny, norsk musikk. Det er jo åpenbart at pressen velger ut det stoffet som selger, ikke det som er mest interessant.
Når Sondre Lerche spiller på en knøttliten scene i Paris med knapt 200 tilhørere, er Dagbladet der med 2-siders oppslag. Når Kaizers Orchestra spiller for noen fulle pølsedansker, blir det helside i VG. Men når Apoptygma Berzerk reiser på verdensturnè, med utsolgte hus i alt fra Øst-Europa til USA, DA er det plutselig ikke interessant med norsk musikk i utlandet lenger.
Tabloidpressen i norsk presse består stort sett av rævdiltere som befinner seg i lomma hos de store selskapene. Så kom ikke her, Marit Karlsen, og si at tabloidpressen i Norge fyller en viktig funksjon i norsk musikkliv. De kunne ha gjort det, men er mest opptatt av sine egne opplagstall!
Det er Röyksopp som har gitt avisene noe å skrive om, DET burde Dagbladet og VG være ydmyke nok til å innse.
Tilslutt vil jeg følge opp Carl Christian Johansens kommentar om Marit Karlsens dobbeltrolle:
I fjor jobbet jeg med det britiske bandet Feeder’s lansering av albumet Echo Park i Norge. Vi hadde en intervjuavtale med Marit Karlsen og Roxrevyen. Men 1 time før intervjuet, da jeg ringer Karlsen fra Gardermoen for å si at vi er på vei, får jeg beskjed om at hun avlyser intervjuet. Hun er på vei til London for å gjøre business med sitt eget selskap, Trust Me Records.
Som hun selv sa det: «Dersom jeg har valget mellom å tjene penger eller og intervjue Feeder, er ikke valget særlig vanskelig!» Trust Me Not!
Frode Engelsen
