– Nå må politikerne gå fra ord til handling!
– Innkjøpsordningen for fonogrammer må løftes fra 18% til 70%, krever Gramart, Musikernes fellesorganisasjon, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Norsk Rockforbund, Norsk Musikkråd, Musikkinformasjonssenteret, Norsk Jazzforum, FONO, Norsk Komponistforening, NOPA, Rådet for Folkemusikk og Folkedans, Landslaget for Spelemenn i et opprop offentliggjort idag. – Dette er helt nødvendig for norsk musikkeksport, musikkproduksjonsmiljøet og folk flest, mener organisasjonene.
Opprop fra Gramart, Musikernes fellesorganisasjon, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Norsk Rockforbund, Norsk Musikkråd, Musikkinformasjonssenteret, Norsk Jazzforum, FONO, Norsk Komponistforening, NOPA, Rådet for Folkemusikk og Folkedans, Landslaget for Spelemenn:
Innkjøpsordningen for fonogrammer absolutt nødvendig
Fonogrammet er kommunikasjonsverktøyet mellom komponister, tekstforfattere, artister og musikere på den ene siden og publikum på den annen side. All formidling gjennom kringkasting og offentlig bruk av musikk forutsetter fonogrammet som formidlingsverktøy. Fonogrammet er altså en absolutt nødvendighet for å utøve artistvirksomhet.
Flertall
Siden valget i fjor har det vært flertall på Stortinget for å bedre «Innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer». Både regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har programfestet at ordningen skal forbedres. Men stortingsflertallet har ennå ikke gjort noe.
Nå forventer en rekke sentrale organisasjoner i norsk musikkliv at Regjeringens kulturmelding som fremlegges våren 2003 og Statsbudsjettet 2004 løfter innkjøpsordningen betydelig.
Musikk for alle
I 1985 ble det etablert en innkjøpsordning for nye norske fonogrammer. Den gang var det LP-plater, mens i dag er det CD-er. For plater brukes det årlig ca 4 millioner kroner til innkjøp. Bare 18 % av alle plater som sendes inn til vurdering kjøpes inn i henholdsvis 430 eller 550 eksemplarer.
Til sammenligning brukes det årlig 72 millioner til innkjøp av norske bøker.85 % av alle utgivelser kjøpes inn i antall på 1000 eller 1550 eksemplarer. I tillegg er norske bøker fritatt for moms.
Innkjøpsordningens hensikt er «å øke spredningen av og kjennskapet til kvalitetsmessige norske fonogrammer samt å stimulere til en bred produksjon av slike fonogrammer til beste for både produksjonsselskaper, komponister og utøvere, og musikklivet for øvrig. Som mottakere utvelges institusjoner og lignende som i sin virksomhet kan dra nytte av fonogrammet og kan bidra til at musikken gjøres tilgjengelig for andre.»
Bredt kulturuttrykk – og dokumentasjon
Norsk musikkproduksjon er lydfesting og formidling av kultur – både det tradisjonsrike musikalske uttrykk og nåtidens.
Norsk musikkproduksjon er alt fra samtidsmusikk, kor og korps, klassisk, folkemusikk, pop og rock, til jazz, viser, musikk for barn og unge, etnisk og flerkulturell musikk. Dersom det særnorske musikkuttrykket skal holdes i hevd, må det gjøres av norske opphavsmenn, norske utøvere og norske produsenter.
For folk flest, musikkproduksjonsmiljøet og norsk musikkeksport
Ledige stillinger
En økonomisk robust innkjøpsordning er en svært demokratisk innkjøpsordning; den kommer alle forbrukere til gode over hele landet gjennom bibliotek, skoler og skolefritidsordningen.
En forbedret innkjøpsordning vil i tillegg være en kraftig stimulans for det norske musikkproduksjonsmiljøet – det vil si både artister, opphavsmenn og produsenter.
En styrket innkjøpsordning også vil være et viktig virkemiddel i å styrke norsk musikkeksport og utlandets kjennskap til og bruk av norske musikere, komponister og produksjonsmiljøer.
Et kraftig løft
Organisasjonene krever en innkjøpsordning for fonogrammer som fanger opp 70 % av alle norske utgivelser, og innkjøp av minimum 1000 eksemplarer pr. utgivelse.
Dette vil sikre at alle norske kvalitetsfonogrammer kjøpes inn, og at distribusjonen forbedres vesentlig, til beste for mottakere og publikum både innenlands og utenlands. Kostnadsrammen på en slik ordning vil være
ca. 30 mill. kr., før administrasjon og moms.
Oslo, 17. februar 2003
På vegne av organisasjoner i norsk musikkliv:
Marianne Antonsen, Gramart
Arnfinn Bjerkestrand, Musikernes fellesorganisasjon
Halvard Kaasa, Norsk Folkemusikk- og Danselag
Kjartan Berge, Norsk Rockforbund
Øyvind Stålsett, Norsk Musikkråd
Morten Walderhaug, Musikkinformasjonssenteret
Tore Flesjø, Norsk Jazzforum
Larry Bringsjord , FONO
Synne Skouen, Norsk Komponistforening
Bendik Hofseth, NOPA
Bjørn Aksdal, Rådet for Folkemusikk og Folkedans
Magnar Sundt, Landslaget for Spelemenn
