GramArt: – Vi vil ikke at norske artister skal tape penger!

Av Marianne Antonsen og Øystein Rudjord, GramArt

Forbundsleder Arnfinn Bjerkestrand i Musikerenes Fellesorganisasjon (MFO) hevder i sitt eget bransjeblad Musikk-Kultur, at det i Gramosammenheng ikke er noen uenighet mellom artistorganisasjonen GramArt og LO-fagforbundet MFO om fordeling av penger artister/musikere selv har generert.

Vederlagsbyrået Gramos primære formål er å oppkreve og fordele vederlag til musikere, artister og plateselskap fra musikk spilt i radio og andre steder. Norske artister/musikere og plateselskaper står nå i fare for å tape ca. 30 millioner kroner hvert år. En varslet innføring av fondsavgift på offentlig fremføring av lydopptak, vil være årsaken til et slik tap.

Som styremedlem i henholdsvis Fond For Utøvende Kunstnere og Gramo, signaliserer Bjerkestrand og MFO at det er greit at norske artister og musikere taper penger. Mye penger. Det er ubegripelig og kritikkverdig at man som tillitsvalgt i et vederlagsbyrå ikke tydelig kjemper for eiernes interesser. Samtidig er Bjerkestrand/MFO freidige nok til å be om utvidede fullmakter fra artistene og musikerne til å forvalte deres penger i Gramo. Vi håper svært få følger den oppfordringen.

Samtidig hevder Bjerkestrand at musikere ikke taper penger hvis MFO ikke er representert i Gramo.
Det kan musikerne takke GramArt for.

Det er tydelig at MFO v/Bjerkestrand vil gjøre en god jobb for det kulturpolitiske Fond For Utøvende Kunstnere. Via sin passive holdning til Gramo, prøver MFO å øke det statlige fondets midler på musikernes/artistenes bekostning!

Arnfinn Bjerkestrand er for at Gramo skal vurdere å engasjere seg mot en tapsbringende fondsavgift. Likevel opplever GramArt det slik at hverken Bjerkestrand eller MFO tar et klart standpunkt i saken. Vi etterlyser en klar holdning fra MFO. Det kan nå virke som om det er greit for dem at pengene til artistene/musikerne skal være med å finansiere et statlig kulturfond utenom skatteseddelen.

MFO er heller ikke tydelige på om de vil at artistene skal søke på penger de selv har tjent. GramArt mener et statlig fond med en statlig oppgave er statens ansvar. Vi er klart i mot at norske artister og musikere som de eneste i verden indirekte skal dobbeltbeskattes. Konsekvensen av en fondsavgift må ikke skade de som mottar penger direkte fra Gramo.

GramArt ble i sin tid stiftet som en direkte følge av at Gramo ble opprettet. De norske rettighetshaverne (les; artistene) ville ha sine egne representanter i Gramos styre og utøversektor. I den siste tiden har MFO i økende grad henvendt seg til populærartister. Det blir direkte komisk når MFO, som i sin tid kjempet imot at artistene skulle slippe til i Gramo, nå prøver å kapre artistene til sin tariffregjerte favn, samtidig som de kjemper mot de samme artistenes rettigheter på andre fronter.

Det er GramArts arbeid i Gramo som har ført til at norske artister nå får en rettferdig større andel av innkrevd vederlag. I tillegg har vi sørget for at musikkprodusenter får betalt for sitt arbeid på linje med dirigenter. For GramArt er det ingen forskjell på om man har en taktstokk i hendene eller utfører sin dirigentfunksjon i studio, uten stokk og partitur.

GramArt gjør en god jobb på vegne av Gramos eiere. De norske artistene som er medlem i GramArt, skal være trygge på at pengene de tjener på radiospilling m.m., skal gå tilbake til dem. Å være f.eks. kantor med fast tarifflønn i en kirke, er ikke det samme som å prøve å livnære seg som selvstendig næringsdrivende artist i Norge. For norske artister er ikke hverdagen slik at vi kan slå i bordet med en tarifflønn fastsatt av LO.

Det kan tenkes at MFO mener GramArt her tar feil. Vi ser frem til en forklaring fra MFO som eventuelt skal bortforklare det faktum at det faktisk er GramArt som står for en rettferdig fordeling til artistene. Ikke MFO.

Marianne Antonsen & Øystein Rudjord
Styreleder & Nestleder i GramArt