Festivalene prioriteres foran helårsarrangører

– Det er noe vesentlig som står på spill. Våre funn beskriver at festivalene ses på som viktigere, men i besøkstall og produksjon er festivalene mindre enn helårsarrangørene. Det sier Bård Kleppe, kulturforsker ved Telemarksforsking. På oppdrag fra Kulturrådet har han og to andre forskere sammenstilt erfaringer fra norske arrangører og funnet en skjevfordeling av hvordan de to arrangørtypene behandles. Dette er et av funnene de skriver om i boka «Engasjement og arrangement» som de presenterte forrige uke.

Helårsarrangørene får om lag 75 millioner over statsbudsjettet mens festivalene får rundt 150 millioner. De to største festivalarrangørene får nesten halvparten av den statlige arrangørstøtten. Blant helårskonsertarrangørene, som i hovedsak omfatter klubber og kulturhus, får frivillige arrangører og studentarrangører minst.

Denne skjevfordelinga er ikke noe nytt, og har vært et bilde som flere aktører har tegnet siden før festivalstøtteordninga havnet hos Kulturrådet – og er blant annet en arv etter den omfattende knutepunktfestivalordninga, som nå er avviklet, og midlene har gått inn i festivalstøtteordninga som Kulturrådet forvalter.

Men Bård Kleppe tror det er flere faktorer som gjør at festivalene fortsatt stikker av med mer:
– Mye statlig finansiering forutsetter lokal eller regional finansiering. I lokalmiljøer har kanskje en del festivaler blitt vektet som viktigere fordi de setter et sted på kartet, og slik sett skapt mer entusiasme.

En sommerfestival som «plutselig» fylles av glade folk er kanskje lettere å trekke fram for lokalpolitikere eller næringsdrivende, enn en jevn strøm av konserter året igjennom? Kleppe beskriver at:
– Lokalt har den såkalte festivaliseringa bygget på at man har vært opptatt av de positive sidene en festival synes på, i motsetning til det jevne konserttilbudet, som mer ruller og går igjennom året. Festivaler har kanskje også hatt lettere for å vise til et høyt kunstnerisk nivå, eller programmering som lettere får gjennomslag hos Kulturrådet, mener forskeren.

– Helårsarrangørene har fått økt sine tilskudd med ca. 5 millioner kroner. Mindre festivaler er nå over på festivalordningen, der de før fikk arrangørtilskudd. Nå vil vi se på det å videreutvikle flerårig støtte til helårsarrangører, for å gi dem større forutsigbarhet. Det sier Jan Ole Otnæs som leder utvalget for festival- og arrangørstøtte over Norsk kulturfond. Dette forvaltes av Kulturrådet.

– Vi vil også vurdere om helårsarrangører skal få driftstilskudd i stedet for arrangørtilskudd, utdyper Otnæs overfor NTB.Vi vil også vurdere om helårsarrangører skal få driftstilskudd i stedet for arrangørtilskudd, utdyper Otnæs til NTB.

Han nevner kriterier for støtte som i antall avholdte konserter, som kan endres dersom man vil at det hele skal oppfattes noe jevnere. Millionene han snakker om går først og fremst ut via Kulturrådets arrangørstøtteordning, og via festivalstøtteordninga.

Tallene i boka, som baserer seg på billetter solgt via Ticketmaster, viser at festivalene står får 4 % av totalt antall forestillinger, mens tradisjonelle konserter står for 82 % av dem. Bildet er noenlunde likt om man sammenligner antall solgte billetter og også omsetning (se figur 10 fra boka nedenfor).

Fordeling av billettsalg mellom forskjellige arrangørtyper (illustrasjon fra boka). (Foto: Kleppe / Berge / Hjelmbrekke: Engasjement og arrangement)

Kleppe, som flere tidligere, beskriver helårsarrangøren som  grunnmuren, de som er viktigere for flere publikummere.
– Og denne forskjellen er viktig å ta tak i. Forskerne lener seg også på lignende bilder fra arrangørutredninga 2017. Der er for eksempel helårsarrangører som ikke er kulturhus listet med 11 300 billetterte konserter, som de tjente 220 millioner kroner på, mens festivalenes 4500 billetterte konserter ga 430 millioner kroner tilsammen:

– Det er nødvendigvis definert ovenfra hvor mye som skal gå over de forskjellige støtteordningene, sier Kleppe. Det åpenbare utslaget er hvilke tilbud publikum får, men han mener også det har mye å si om spillejobbene fordeles i en festivalsesong eller i helårssesonger, for artistenes utvikling.

Dog kan det innvendes at om man regner kulturhusene inn som helårsarrangør, har mange blant dem fordeler fra det offentlige i infrastruktur, driftskostnader og lønnskostnader.

Undersøkelsen viser også tendenser til at festivalhonorarene kan drive priser opp, i større grad enn hos helårsarrangørene. Kleppe presiserer at hvis man regner orkestre som arrangører, tegnes et helt annet bilde, da orkestre mottar mye offentlig støtte. I boka er imidlertid orkestre kategorisert som produsenter og ikke sammenlignet med de andre arrangørene på denne måten.

Boka «Engasjement og arrangement» tar for seg en rekke andre sider av arrangørlandskapet, og er skrevet av Bård Kleppe, Ola K. Berge og Sigbjørn Hjelmbrekke. NTB og Sunnmørsposten har blant annet skrevet om mange underskudd tross store publikumstall, basert på samme bok. Norske Konsertarrangører har blant annet kommentert kjønnsbalansen blant arrangører her.

For ordens skyld: artikkelforfatteren har arbeidet både for en musikkfestival og et kulturhus.