Velle Espeland

Flere sentrale aktører i norsk musikkliv har nå flyttet sammen i Nasjonalbibliotekets nyrestaurerte bygg i Drammensveien 42. Det dreier seg blant annet om Norsk Jazzarkiv, Norsk Visearkiv, Nasjonalbiliotekets musikksamling og Musikkinformasjonssenteret. Ballade vil den nærmeste tiden la disse aktørene få presentere seg selv, sin historie og fortelle litt om hva de kan tilby sine brukere. Nestemann ut i denne serien er Norsk Visearkiv, som ble etablert i 1983 under navnet Visearkivet. Daglig leder Velle Espeland har hermed ordet.

Laurdag 25 januar feirar Norsk visearkiv sitt 20 årsjubileum. I løpet av desse åra har arkivet etablert seg og funne si nisje mellom andre arkiv og institusjonar.

Som et lite eksempel på det viktige og mangslugne arbeidet til Norsk visearkiv, bringer Ballade her daglig leder Velle Espelands gjennomgang av den ferske boken «Draumkvedet: Diktverket og teksthistoria» av Gudleiv Bø og Magne Myhren. – Draumkvedet er den mest gåtefulle av alle norske folkeviser, og det finnes knapt noen annen folkevise i hele verden som har gitt opphav til så mange kommentarer, bøker og avhandlinger, skriver han.

Den 7. oktober var det 200 år siden Magnus Brostrup Landstad ble født. Han stod bak to av de viktigste bøkene som kom ut i Norge på 1800-tallet: «Landstads Kirkesalmebok» og «Norske Folkeviser». Her kan du lese mer om Landstads liv og virke, ført i pennen av Velle Espeland i Norsk Visearkiv. En av Landstads viktigste medspillere var Ludvig Mathias Lindeman, som har gitt navn til den aktuelle Lindemanprisen.

Forrige helg arrangerte Norsk Viseforbund, Norsk visearkiv og NordVisa et stort seminar til forsvar for den folkelige sangkulturen. Velle Espeland skriver her en kort rapport.

Ballade betyr eigentleg dansevise. Det kjem av det latinske ordet ballare som betyr å danse. Men vi kunne likeså godt kalla dei forteljingsviser, for alle balladar fortel spennande, dramatiske eller morosame historier.