(Foto: Truls Bakken)
Alle oppoverbakker blir topper for rapper Jonas V
God lyd, men ikke helt i mål når bergensrapperen er tilbake med album.
Anmeldt: Jonas V – To av meg (album, Full effekt)
Den bergenske Jonas V er ut med det etterlengtede albumet To av meg, produsert av fast Full Effekt-makker Hkon. Rapperen er et kjent navn i rapsfæren i Norge, og lokalkjent i byen mellom de syv fjellene som har pumpet ut etablerte sjangerstjerner som Lars Vaular, Store P, Kamelen og flere.
Som album blir dette å regne som Jonas V sitt sophomore-skive, den typisk vanskelige oppfølgeren til UN666UTT fra 2020. Albumet plasserer seg i et moderne rap/trap landskap, med et bakteppe av behagelige synther som holder de mørke trommebeatene sammen.
Introlåta Topper starter dog med den skitne og megalomaniske komboen av saturerte brass-synther og tunge 808-trommer. Den gjentagende linja Alle oppoverbakker blir også topper siterer mentaliteten til vår protagonist: det serveres livsvisdom, antageligvis akkumulert i de tre (pandemi)årene som skiva har blitt kokt sammen på.
Herfra og nedover på albumet blir det litt vanskeligere å skille låtene fra hverandre – kanskje utilsiktet følge av at albumet har blitt jobbet på over lengre tid. Det er dog noen høydepunkter og lysglimt her og der: Speis Flex som hadde blitt sluppet tidligere er mer nedpå i tempo men fremmer behag, mens basstunge G-Ting er nøyaktig den type gate-anthem som Full Effekt og NMG-Huset har gjort til sitt varemerke.
Skribent George K. Ofori anmelder rap i Ballade. (Foto: privat)
Generelt er lydbildet svært mettet av tunge, lave frekvenser og Jonas V sin karakteristiske vokal, drapert i autotune og med en mørkere «energi» i rapleveransene. Tittelsporet To av meg leker fint med HKons pianopartier. Disse, med den harpelignende arpeggio-synthen, skaper en fin melodisk ramme for låta, og er en kjær pust i bakken litt over halvveis i skiva; som frem til nå har sentrert rundt de tunge, grove trommene.
Booster deg er omtrent så tung som skiva blir rent lydlig. Undertegnede kan se for seg at denne blir en publiksumsfavoritt, live – og spesielt i en klubbsetting. Nam Tok, låta døpt etter en sørasiatisk supperett (og som betyr «fossefall»), følger en lignende oppskrift med traptrommer og den svevende rapvokalen.
La d skje, albumets lederlåt, leker seg mer, men også her begrenses både rapper og produsent av et lydbilde som ikke er ekspansiv eller dynamisk nok. Låta kunne med fordel blitt fylt på med flere instrumenter (og kanskje en gjestevokalist som komplimenterer Jonas sitt mørke og sindige vokaluttrykk). Siste spor, Etter 12 , åpnes innbydende med en puls-synth og sofistikert produksjon; men i frykt for å høres ut som en hakkete plate, savner jeg også her mer bevegelse og variasjon i låta.
I alt er dette en solid hiphop-utgivelse som befester Jonas V sin posisjon blant landets fremste; jeg ønsker bare mer, og ikke minst – flere topper.
