Bøker om musikk: Visebølgen er langt fra over
Visens popularitet i Norge ser ut til å holde seg sterk. Ikke minst er dette tydelig når man ser på Blåmann Musikkforlag, som har utgitt visehefter i en årrekke. Nå er «Trubaduren – 125 lune viser» kommet ut, med de ikke ukjente Odd Børretzen og Lars Martin Myhre som redaktører. Trubadurserien ble påbegynt med Halvdan Sivertsen som redaktør for første utgave i 1997 og serien har vært en salgssuksess siden. – Grunnen til at vi selger såpass godt, er at det ligger grundig redaksjonelt arbeid bak hver utgivelse. Vi legger mye vekt på å lage et 100 prosent profesjonelt produkt, både innholdsmessig og designmessig, sier Viktor Mjøen i Blåmann Musikkforlag til Ballade.
Av Kyrre Tromm Lindvig
— Vi har jobbet i halvannet med denne siste boken. Vi bruker tid på å finne frem til kildene fr de forskjellige visene, og i denne utgaven presenterer vi ting som ikke har vært presentert før. Særlig vil jeg fremheve «Men tiden går», som er Monica Zetterlunds versjon av «As Time goes by», med tekst av Hasse og Tage. I tillegg har vi også kunnet publisere «Tolvdraget», som er Cornelius Vreeswijks versjon av «Round Midnight». Men vi har også mange nye viser, blant annet har vi inkludert Hilde Heltberg og Kari Iveland, for å nevne noen, forteller Mjøen.
Han vektlegger videre at de legger stor vekt på det musikkfaglige, blant annet er de nøye med å få med riktige «voicinger» på gitargrepskartet.
— Ja, det er ikke ferdige sjablonger vi bruker, vi jobber oss gjennom alt sammen. Vi har med oss en fagmann, Odd Arve Hjørungdahl, som går gjennom alt for å sørge for at det ikke er noen feil eller unøyaktigheter i det musikkfaglige. Og fordi vi har rykte på oss for å jobbe seriøst, er det stor interesse blant folk for å være redaktør for en utgivelse i Trubadur-serien, forteller Mjøen.
Han forteller videre at bøkene selger meget bra («som hakka møkk»), noe som viser at popverdens økende fokus på teknologi ikke ser ut til å trenge bort kassegitar og visesang.
— Hvis man skal lære seg musikk, må man begynne et sted. Ellers er man avhengig av om plateselskapet har en dårlig dag eller ikke for å få skapt noe. På mange måter driver vi et dannelsesprosjekt, men ikke ovenfra og ned. Vi hjelper folk å tilegne seg den kulturarven visene er, sier Mjøen.
Men den som tror at Blåmann kun er et forlag for visesang, tar feil. Fortiden jobber de med en utgivelse med pianostykker av norske samtidsmusikkomponister. Her bidrar blant annet Wolfgang Plagge, Maja Ratkje, Eivind Buene, Antonio Bibalo og mange flere.
— Den utgivelsen er ikke sikret enda, vi har ikke klippekort i kulturrådet. Og det er nødvendig med støtte på slike utgivelser – inntil videre støver stykkene ned på kontoret vårt, forklarer Mjøen.
Tidligere utga de også Komponistforenigens «Lydskrift», noe de måtte slutte med da foreningen ikke hadde råd til å fortsette. Men Trubadurserien en i alle fall utvilsomt en kilde til gode inntekter for forlaget.
— Vi har utgitt fire bøker i serien til nå, målet er nå den danske «Lystige viser», som kom opp i tretten bind. Det er mye musikkk å ta av, og det er mange interessante personligheter vi kunne tenke oss å bruke som redaktører. Og det er marked for det: Salgsmålet på denne boken er 30.000, og det tror jeg vi når, avslutter Mjøen, før han igjen vier seg til de kimende ordretelefonene i denne hektiske førjulstiden.
