Svein Bjørge trekker seg fra Alarm

– Daglig leder og initiativtaker til Alarmprisen Svein Bjørge, trekker seg som leder for Alarmprisen etter seks år. Styret i Stiftelsen Alarm leter nå etter en etterfølger. Styret beklager at Bjørge trekker seg, men har full forståelse og respekt for hans avgjørelse, heter det i en pressemelding fra Alarm som ble sendt ut i ettermiddag. Bjørge: – Det tristeste jeg vet er mennesker som ikke erkjenner sin besøkelsestid, og som krampaktig klamrer seg til sine verv. Du kan lese resten i sin helhet her:

Sveins betydning for Alarmprisen har vært betydelig. Han har vært primus motor for prisen, og drevet frem denne svært viktige arenaen for norske artister, på pur idealisme og forkjærlighet for norsk musikk. Styret ønsker på det varmeste å takke Svein for hans enorme engasjement og arbeidsinnsats.

Imidlertid er det nå viktig at Alarmprisen ser fremover og Styret jobber derfor med planene for Alarmprisen 2007. Det vil komme noen endringer i musikkprisen fra neste år som vil bli annonsert på et senere tidspunkt.

Styreleder i Alarm Monica Larsson uttaler:
— Styret i Alarm ser frem til å samarbeide videre og ha fortsatt god dialog med norsk musikkbransje, for å videreutvikle prisen til det beste for norsk musikkliv

Svein Bjørge har følgende uttalelse:
Jeg trekker meg som leder for Alarmprisen

Initiativet til, og arbeidet med Alarmprisen har vært en av de mest givende og hyggeligste opplevelser i alle mine år i norsk musikkbransje. Motstanden mot Alarmprisen har vært innbitt og påfallende fra deler av musikkbransjen selv, men har på tross av dette på 6 år vokst til å bli en av de desidert viktigste markeringene av norsk musikk. Spesielt hyggelig har det vært at det først og fremst er artistene selv som har tatt prisen så til de grader til sitt bryst, og tatt ansvar for å drive prisen fremover, år for år. Alarmprisen er i dag et meget viktig bidrag til norsk musikkliv.

Etter å ha sloss for, og levd med prisen i alle disse 6 årene, har jeg kommet til at Alarmprisen har godt av nytt blod i rollen som daglig leder. Selv om prisen utvilsomt har funnet sin rolle, og konseptet er en suksess, så er det alltid nyttig med nye, friske, ungdommelige impulser. Det fortjener Alarmprisens videre liv. Det tristeste jeg vet er mennesker som ikke erkjenner sin besøkelsestid, og som krampaktig klamrer seg til sine verv og roller kun til egen begunstigelse i form av posisjon og status.

Det må jeg selv også ta til etterretning, og har derfor altså kommet til det valg at det nå er riktig tid å overlate roret til en ny kaptein.