Ett århundre med stringswing
På verdensbasis eksisterer en mengde festivaler i Django Reinhardts sigøyner-ånd. Den første og lengstlevende Djangofestivalen arrangeres for 31. gang i Oslo, på det som ville vært Reinhardts hundreårsdag.
Festivalen kan skilte med blant annet gitaristen Gonzalo Bergara, franske Samaraboulf og Opus4, samt gjengangeren Hot Club de Norvège. I anledning hundreårsjubileet er det dessuten organisert to Django Reinhardt-«sessions», hvor ulike musikere spiller sammen i en hyllest til sigøynerartisten.
Det blir et smekkfullt program, skal vi tro tidligere festivalarrangør gjennom mange år, Jon Larsen:
— Ekstra krefter er satt inn for å lage et ekstra stort hundreårsjubileum – på intimscener med verdens beste stringswingere, sier Larsen henrykt.
Over 50 land har trykket konseptet til sitt bryst, og i noen av landene finner vi flere festivaler i samme ånd. Men Larsen og Cosmopolites leder, Miloud Guiderk, var først ut.
— Norge var tidlige ute med å utforske musikken, som fikk sin europeiske renessanse på 80-tallet. Det var først på 2000-tallet dette skjedde i global forstand. Vi er stolte av å vise fram musikere som fremdeles utforsker Djangos univers, sier Larsen.
Ifølge Larsen er ikke stringswing-musikken etter Django studert nok. Han trekker paralleller til Frank Zappa:
— Man kan spørre seg: Hva er vitsen, er det ikke på tide å gå videre? Svaret er at Django-musikken ikke er ferdig utviklet. En gjeng i Larvik skal ha Zappa-festival samme år som han ville blitt 70. Dette er en knoppskyting som kommer til å utvikle seg på samme måte som Django-musikken – begges musikk er ikke utforsket ferdig, avslutter han.
Djangofestivalen arrangeres på Cosmopolite i Oslo 22. og 23. januar.
