Staten som stjernefabrikk?
Albumaktuelle Sandra Kolstad har flyttet til Tyskland og signert med landets største musikkagentur. Ballade tok en prat med Kolstad om den pågående eksportdebatten.
Siden Kulturdepartementet (KUD) og Utenriksdepartementet (UD) lanserte eksportdugnaden har flere i musikkbransjen etterlyst en klar definisjon på hva regjeringen legger eksportbegrepet.
– Selve ordet musikkeksport er jo ganske tydelig. Det som kan være utydelig er hvilke deler av musikken man skal satse på, og hvilken rolle næringsbegrepet spiller i musikkeksporten, mener Sandra Kolstad.
Les også:
Bør klargjøres
Etter debutalbumet Cruxfra 2011 har Kolstad selv fått støtte til konsertvirksomhet i utlandet, blant annet fra UD og Norsk kulturråds ordninger.
I mai opptrådte Kolstad på en klubbkveld i Berlin regi av Øyafestivalen og Music Export Norway. Kort tid etter signerte hun med agenturet SSC-Group i Tyskland som skal booke europaturné i forbindelse med andreplaten (Nothing Lasts) Forever som slippes i slutten av denne uka.
Hun mener det først og fremst er viktig at de som jobber med norsk musikkeksport ikke er i tvil om hva som er deres oppgaver, og at det er enighet om hvordan norsk musikk best kan løftes ut av landet.
– Når flere av de som jobber med dette stiller spørsmålstegn ved hva norsk musikkeksport skal innebære, er det viktig at debatten tas og at begrepene tydeliggjøres. Når stortingsmeldingen kommer i 2013 bør det ikke være uklart for noen hva norsk musikkeksport skal være og innebære, sier hun.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Uklart stjernekart
Ledige stillinger
Kolstad er ambivalent til regjeringens utsagn om at det er viktig å skape norske stjerner i utlandet, og synes begrepsbruken i eksportdugnaden er uklar og tåkete.
– Hva er en norsk stjerne i det hele tatt, og hva er en norsk stjerne i utlandet? Innenfor hvilke felt av musikken? Jeg vil tro utsagnet er en måte å definere mål på, som skal gjøre det lettere å legitimere støtten og siden måle hvordan den fungerer. Men jeg vet ikke om staten som stjernefabrikk er det beste utgangspunktet, da må i alle fall stjernekartet tegnes tydeligere opp.
Les også:
Hun understreker at samtidig som noe av målet med eksporten naturligvis må være å øke oppmerksomhet og størrelse på norske artister i utlandet, må ikke dette gå på bekostning av bredden.
– Det er riktig at de som gjør det bra hjemme skal få hjelp til å gjøre det bra ute, men noe av styrken ved statlig kulturstøtte er at den også støtter ikke-kommersiell kultur. Det må også gjelde i støtten til musikkeksport. Som Kristin Danielsen i MIC har påpekt tidligere tror jeg det er helt nødvendig å avklare på hvilken måte næringsbegrepet skal brukes og hva det rommer i forbindelse med musikkeksporten.
Les også:
Omdømme er bonus
Når norske artister er ute i verden mener Kolstad det automatisk sendes ut signaler om Norge som land. Omdømmebygging bør derimot betraktes som en bonus for et land som bruker penger på kultur, og ikke noe kunstnere eller musikere skal måtte tenke på i sitt virke.
– Prinsippet om en armlengdes avstand mellom staten og kunsten bør stå sentralt også her. Vi vil vel neppe ha musikere og kunstnere som agerer på vegne av staten. Men bare det at norske musikere er der ute er jo allerede bro- og omdømmebygging.
