Og hadde det ikke vært for en tilbakebetaling ville onlineinntektene vært 29 millioner høyere.

TONO la mandag frem årsrapporten for 2016. Her kommer det frem at selskapet hadde en samlet omsetning på 541,9 millioner kroner. Dette er en liten nedgang fra fjorårets 588,5 millioner.

Nedgangen kan i stor grad tilskrives at tallene for 2015 ble høye etter at TONO vant frem med et krav til Riks-TV for vederlag for musikk tilgjengeliggjort gjennom TV-selskapet, såkalt videresending i kringkasting. Forliket ga et betydelig etteroppgjør for årene 2011– 2014.

I pressemeldingen for årsoppgjøret sier TONOs administrerende direktør Cato Strøm blant annet: ”Innenfor det digitale området fakturerte vi i 2016 for cirka 115 millioner. Til sammenlikning var onlineinntektene i 2015 på 101,8 millioner”.

29 millioner lavere
Men i regnskapet for 2016 er onlineinntektene for 2016 på rundt 86 millioner kroner. Dette er en differanse på 29 millioner kroner fra beløpet TONO har fakturert, samt en nedgang på 15 millioner sammenliknet med inntektene fra året før. Den reelle inntekten for online er ikke nevnt i pressemeldingen.

Willy Martinsen Foto: Caroline Roka, © Caroline Roka

Kan TONO forklare differansen på det som fremgår i meldingen og det som står i regnskapet?

– Vi fakturerte onlineinntekter for 115 millioner, men grunnet en større kreditering i forbindelse med tidligere uavklarte rettigheter endte regnskapet på 86 millioner. Det er ingen dramatikk i det. Skal man se på en konkret utvikling i TONOs strømmeinntekter er det relevant å peke på hva vi faktisk fakturerte for, da får man et sammenliknbart tall med 2015, sier kommunikasjonssjef Willy Martinsen i TONO.

– Men de reelle inntektene fra online stemmer med regnskapet?

– Ja. Men hadde vi skrevet 86 millioner ville det virket som det gikk virkelig gal vei med onlinemarkedet for TONOs del. Det gjør det ikke, så derfor opererer vi med begge summene. Vi har en økning vi er veldig fornøyd med i fjor, siden vi økte fra 101 til 115 millioner.

– Men i og med at disse pengene er kreditert er de ikke kommet TONO-medlemmene til gode?

– Nei. Men dette er det ikke noen dramatikk i. Dette er ganske vanlig. Rettighetsbildet er ganske komplekst.

Martinsen forklarer at det i dagens populærmusikk er snakk om mange rettighetshavere per innspilte låt, og at det stadig registreres nye rettighetshavere som skal ha sin del av inntekter fra låter som kan være registrert flere år tilbake. Disse kan være medlem i ulike rettighetsinnhentningsorganisasjoner.

– Var ikke denne sitasjonen den samme i 2015?

– Nei, det var den ikke. Nå har vi hatt noen år der vi har fakturert for repertoar vi hadde grunn til å tro var vårt, men som det viste seg at likevel ikke var vårt. Det har vi betalt tilbake.

Les også: Leksjon i opphavsrett for skolerevyene

Ville forklare markedet
Martinsen avviser at TONO har pyntet på tallene. Han viser til at online er et uoversiktlig og globalt marked. Det skal ikke være uvanlig at det faktureres i god tro, for deretter å tilbakebetale når det viser seg at rettighetene skal tilskrives andre rettighetsinnkrevere.

– Når vi så regnskapet tenkte vi: Hvordan skal vi forklare dette så folk forstår hvordan markedet utvikler seg. Vi har regnskapstallene, som revisor har godkjent, og som ble vedtatt på årsmøtet tirsdag. Vi er godt fornøyd med hvordan vi har klart å øke onlineinntektene nå. Særlig tjenester som Netflix har bidratt til den veksten. Det går jo riktig vei. Hadde vi skrevet 86 millioner ville vi fått mange spørsmål.

Netflix-vekst?
Martinsen understreker igjen at trenden i markedet er god. ”Det går riktig vei”, gjentar han.

– Men hvilke tall er det man sammenlikner med da, når det ikke fremgår av regnskapene at det går riktig vei?

– Jeg stusser litt nå. Jeg er ikke sikker på om jeg skjønner hva du spør om.

– Du nevner at tjenester som Netflix har bidratt. Men en eventuell vekst her synes ikke i regnskapet?

– Vi går ikke ut med tall for enkeltkunder. Det handler om respekt for kundene. Det vi kan si er at vi i fjor krediterte en større pengesum, fordi det var riktig å gjøre. Det er snakk om rettigheter vi har fakturert for over noen år, som vi har betalt tilbake.

Martinsen har ikke kjennskap til hvem som har mottatt tilbakebetalingen, eller hvor stor summen var. Men disse inntektene er med andre ord regnskapsført for 2015, og noen år før. I 2015 var det ifølge Martinsen ingen tilbakebetalinger av tilsvarende størrelse som i fjor.

Det ville derfor sannsynligvis vært en markant oppgang for onlineinntekter dersom ikke denne tilbakebetalingen hadde funnet sted. På sett og vis motsatt av fjorårets gode tall, som Martinsen omtalte som ”kunstig høye” etter Norwaco-forliket.

Oppgang for konserter
I regnskapet fremgår det nemlig en nedgang i videresendingsinntektene. Martinsen viser til at denne nedgangen er enkelt forklart med nettopp Norwaco. Mens nedgangen man kan se for utenlandsinntekter skyldes en sen utbetaling fra Tyskland.

For konserter er det imidlertid en oppgang fra rundt 60 millioner til i overkant av 70 millioner kroner.

– Konsertmarkedet er en viktig inntektskilde for komponister og tekstforfattere. Radio gir også gode inntekter, men der er nåløyet trangere. Streaminginntektene er nok først og fremst merkbare hos de som skriver hits, eller som har en stor og mye brukt back-katalog. For det brede lag av norske opphavere er det derfor konsertvirksomheten som gir de største og viktigste inntektene, noe som også henger sammen med at det først og fremst er norske artister nordmenn vil se. Hele 70 prosent av konsertinntektene går nemlig til TONOs medlemmer, sier Cato Strøm i meldingen.

Publisert:

Del: