Urfremførelser av norske symfonier er blitt en sjelden foreteelse. Det skrives ikke så mange symfonier lenger. – Jeg er så gammeldags at jeg skriver symfonier, skal Halvor Haug en gang ha sagt litt ironisk. Torsdag 14. og fredag 15. februar kan du høre Haugs fjerde symfoni i Oslo Konserthus.

Halvor Haug

Det hersker ingen tvil om at Haugs musikk har dype røtter i den nordiske symfoniske tradisjon. Fra disse røttene har det vokst frem musikk med grener av sterke emosjoner, dramatikk og intellekt; egenskaper som samlet gjenspeiler Halvor Haugs egen personlighet, varme følelser, temperament, mot styrke og originalitet. Hans mesterlige orkestreringskunst trekkes stadig frem. Halvor Haug har evnen til å ta vare på de modernistiske elementer og komposisjonsteknikker som har vokst frem i etterkrigsårene og på en dynamisk måte bruke disse i en mer tradisjonelt klingende musikk. Haugs musikk kan derfor i virkelig mening ses på som nyskapende, og kan vanskelig regnes med blant de nyromantiske strømningene som for tiden går over verden. Like fullt er han ved flere anledninger blitt beskrevet som en moderne romantiker.

Halvor Haug er født i Trondheim i 1952 og vokste opp i Vestre Bærum utenfor Oslo. Etter studier i Oslo, Helsinki og London har han markert seg sterkt som en av Norges mest betydningsfulle komponister. Hans symfonier og mange mindre orkesterverker har vakt betydelig oppsikt i norsk og internasjonalt musikkliv.

Om sin fjerde symfoni sier Halvor Haug: – Symfoni nr. 4 ble fullført før jul. Den er skrevet i én sats for en vanlig stor orkesterbesetning. Verket er tilegnet alle uskyldige ofre for terrorisme og deres pårørende rundt i verden. På meg, som på de fleste andre mennesker, gjorde det som skjedde sist høst et enormt inntrykk. Den eneste måten jeg kan vise et engasjement på, eller prøve å gi uttrykk for følelser, er å la det få utløp i musikk. Selvfølgelig har jeg ikke innlatt meg på å forsøke og beskrive et slikt rystende hendelsesforløp. Det var aldri i mine tanker. Et kunstnerisk uttrykk er for meg min måte å signalisere et forsøk på å kommunisere på et intellektuelt og følelsesmessig nivå. Å bruke et utrykksbehov til å beskrive noe så grusomt som det som skjedde 11. september, ville for meg være utenkelig. Da blir et utrykksmiddel groteskt og utrolig naivt. Symfonien er naturligvis preget av den avmakt og tristhet jeg følte, men tross alt håper jeg at også en optimisme har kommet til uttrykk. Uten den ville jeg aldri ha kunnet skrive en ny symfoni.

Symfoni nr. 4 er et bestillingsverk fra Oslo-Filharmonien, med midler fra Norsk Komponistforening. Verket fremføres i Oslo Konserthus klokken 19.30, torsdag 14. og fredag 15. februar. På programmet står også Mozarts “Requiem”.

Publisert:

Del: