Publisert:

Del:

Strømmetjenestene gjør musikk til en integrert del av hverdagen, men de digitalt innfødte bryr seg mindre om hvem som spiller eller har skrevet det de hører på.

Anja Nylund Hagen Foto: Alf Tore Øksdal, UiO.

Anja Nylund Hagen disputerer onsdag doktorgrads avhandlinglinen «Using Music Streaming Services: Practices Experiences and the Lifeworld of Musicking».

Hagen gikk inn i forskningsprosjektet med en viss skepsis til hva strømmetjenester gjør med musikkopplevelsene våre. Hun tenkte at hun ville finne et fragmentert landskap, der folk ikke klarer å velge musikk i alt mylderet og at mangelen på fysiske format gjør at man mister noe viktig. Slik skulle det ikke bli.

– Det er ingenting som tyder på at musikken betyr noe mindre, selv om mediet er et annet, sier Hagen.

– Det er individuelt for hver enkelt av informantene hva musikk betyr. Musikk betyr ulike ting personlig og sosialt. Dette har selvsagt med musikkens karakter å gjøre, men det henger også sammen med hvordan strømmetjenestene brukes. Strømmetjenestene som medium inviterer til så mange ting på en gang.

Identitetsmarkør
Hun forteller at tjenestene gir brukerne mulighet til å tilpasse og utforme musikkbruken til det livet man lever, til den enkeltes hverdag og personlighet, og brukerne benytter i stor grad muligheten.

Man kobler musikken til hvem man er og hvor man hører til.

– Man kobler musikken til hvem man er og hvor man hører til. Slik det alltid har vært. Det er fortsatt en identitetsmarkør. I hvert fall for mine musikkinteresserte informanter. De kobler musikken til hvordan de opplever livene sine, samtidig gir teknologien dem mulighet til å forme i detalj hvordan dette skal skje.

– Sinnstilstander, stemninger, følelser og relasjoner innvirker ikke bare på hvordan strømmetjenestene blir brukt, men de brukes også til å definere hvilken musikk man velger og hva den betyr. Musikken får mening gjennom hvilken referanse man selv har til den.

Les også: Spillelister gir kontroll på musikkstrømmen

Informantenes musikkinteresse gjør at de ikke kan representere mainstream-lytteren. Hagen definerer dem da også som en slags nisjelyttere, både i form av at de er veldig musikkinteresserte og at de bruker mye tid på musikk. Alle de tolv informantene (som skrev musikdagbok over tid, mens Hagen observerte dem og logget låtene de strømmet, før de ble dybdeintervjuet)betalte for strømmetilgangen. Aldersspennet var 17-60 år, og alle hadde vært aktive strømmebrukere i minimum ett år ved Hagens studiestart.

– Hvordan er den typiske strømmetjeneste bruken?

– Det er vanskelig å gi et entydig svar. Mest fordi tjenestene byr så mange mulige bruksmåter. Hvordan man bruker dem henger sammen med hvem man er, hvilken bakgrunn man har og om man tenker på musikk som for eksempel kunst eller underholdning.

Både statisk og dynamisk
Hun mener at det likevel er to hovedspor å følge i bruken. Den ene standarden er en skreddersydd, tilpasset bruk der lytteren bruker mulighetene til å bryte opp formater, lage spillelister og gjør det hun kaller dynamisk arbeid; der spillelistene endres og tilpasses fra en situasjon til en annen.

Den andre typiske bruken er der lytteren forholder seg til den store katalogen, men samtidig foretrekker tradisjonelle formater.

– Jeg har eksempler på både unge og gamle som bruker strømmetjenestene på nesten samme viset som man tidligere hørte på plater. Da er lyttingen og lagringen er mer statisk, altså følges den originale låtrekkefølgen, samtidig som den store katalogen utnyttes til fordel for mer albumlytting.

– Var det forskjeller på unge og gamle informanter?

– Det var absolutt en forskjell, selv om jeg ikke har statistisk grunnlag for å si noe om det fordi utvalget er lite og jeg hadde flest unge informanter. De yngste informantene hadde ikke erfaring med fysiske formater. De forholdt seg til piratvirksomhet da de var enda yngre tidlig på 2000-tallet. De lastet ned.

– For dem som har erfaring med fysiske formater ser jeg at de tar med seg vanene sine for hvordan de velger musikk. I tillegg kommer digitale ferdigheter som påvirker om utvalget på 30 millioner låter oppleves som en mulighet eller en barriere. Noen av de som er mest vant til fysiske formater møter for eksempel handlingslammelse i møte med mengden. De yngste forstår ikke at dette er et problem.

Virker fortsatt
Vaner tar altså tid å endre, også når det kommer til lytting, og også til tross for at folk har tilpasset seg strømmetjenestene relativt fort.

– Musikk er fortsatt musikk. Man kan ikke gi mediet all makt heller. Musikk betyr noe for mennesker, selv om lyttersituasjonen er anderledes. Mennesker er fortsatt mennesker i møte med teknologien, og musikk virker fortsatt på de menneskene.

Enkelte av de yngre brukerne sier at det ikke er viktig for musikkopplevelsen å vite hvor musikken kommer fra, hvem som spiller eller konteksten til et album.

– Hva er ellers forskjellen mellom de digitalt innfødte og de eldre?

– Den viktigste forskjellen er informasjon om musikken, og hvordan en forholder seg til denne. Det handler om hvem som har skrevet låta, hvem som framfører den, album- og låt-titler og tildels låttekster. Der ser man et skille mellom dem som er vant til å lese i et cover eller en booklet. Enkelte av de yngre brukerne sier at det ikke er viktig for musikkopplevelsen å vite hvor musikken kommer fra, hvem som spiller eller konteksten til et album.

Utfordring for utøvere
Hun understreker for øvrig at dette ikke gjelder alle de yngste informantene. Flere av dem peker på at tilgangen på bakgrunnsinformasjon fortsatt er nær. Den ligger på wikipedia, eller et annet sted på nett.

Er dette dårlig nytt for låtskrivere?

– Ja, en kan si at det er utfordringer fra et utøverperspektiv å nå gjennom til lytteren. Faren for å forsvinne i strømmen, og bare flyte forbi, den er jo stor. Sjansen for at det skjer er der. Samtidig er det slik at den musikken som først er valgt inn på en spilleliste, eller på annet vis blitt utsatt for et aktivt valg, den fester seg bedre.

– Jeg har respekt for de økonomiske utfordringene som bransjen og utøversiden har. Men jeg er optimistisk og har tro både på lytterne og musikken, for å si det litt enkelt. Koblingen mellom lyttere og musikk skjer nå på andre måter enn før, men musikken gir de samme grunnleggende opplevelser, engasjementet og lidenskap som tidligere. Mediet fjerner ikke det som er bra med musikken, selv om det delvis former opplevelsene vi har med dem.

Hun viser til at selv om det testes ut mer, og sjansen for å drukne er stor så vet samtidig hennes informanter hva de vil ha, hvor de finner den, og når de vil bruke eller høre på musikken. Det er snakk om bevisste valg fra deres side.

Musikk til alt
Og det finnes knapt den situasjon hvor musikk ikke kan brukes. Flere av informantene sovner, og våkner, til musikk. Det er musikk til trening, på vei til å fra trening, på vei til skole eller jobb og på hjemturen igjen.

– Det kommer selvsagt også an på hvor vant du er til å spille musikk på mobilen. Jo tettere musikken er integrert som en del av hverdagsnavigeringene vi gjør på mobilen, jo tettere blir forholdet til musikken. Musikken blir en del av navet som driver hverdagen vår. Og dermed blir musikk hørt på og opplevd som viktig, nærmest forventet, i veldig mange hverdagssituasjoner.

I helgene har hun sett at bruken endrer seg. Brukerne går inn i en oppdagermodus, der de enten er inne i strømmetjenesten og oppdaterer lister, søker ny musikk eller er sosiale. Det likner nesten på gamledagers besøk i platebutikken. I tillegg kommer event-planlegging, eksempelvis fest, ferie og 17. mai.

Selektiv deling
Hvordan strømmetjenestenes sosiale funksjoner ble brukt er forøvrig en av de tingene som overrasket henne under studien.

– Musikken er veldig personlig, og har en veldig personlig betydning. I kombinasjon med at man tester ut veldig mye så samsvarer det ikke med å vise frem hva en hører på. Står du i prøverommet og skal prøve ti kjoler har du ikke lyst til at andre skal se på den prosessen. Jeg stiller derfor spørsmål ved om strømming egentlig er sosialt, selv om den har sosiale muligheter.

I studien har hun skilt mellom det å følge andre brukere og det å dele musikk. Disse er å regne som to ulike sosiale potensialer.

– Når det kommer til deling er flertallet veldig selektive når det kommer til å dele. De færreste deler alt. Når de gjør det er det enten fordi de ikke vet hvordan de skrur av eller fordi de ikke bryr seg, eller er trygge på at det de gjør kan deles. De mest sosialt bevisste skrur av og på «private mode» og de velger hvilke spillelister som ligger offentlige. De skjuler guilty pleassures og løfter frem det som gir dem kred. Og så har du de som ikke deler noe.

– Når det gjelder følgere handler det mest om «what’s in it for me». Skillet der går på om det er nære eller mer fjerne (Facebook) relasjoner som følges.

– Er folk bevisste på at de leier og ikke eier musikken?

– De vet det. Men alt det arbeidet de legger ned i å gjøre strømmetjenesten til sin og en integrert del av sitt liv overstyrer følelsen av å leie musikken. Arbeidet gir en følelse av eierskap til musikken, selv om en ikke eier den fysisk. I tillegg kommer det at tjenesten er en app på din telefon eller datamaskin, det bidrar også til å skape eierskap.

– Det å lage spillelister er det samme som mixtapes. Det er bare mye enklere.

CD forsvunnet
Dette betyr imidlertid ikke at vi nå er i ferd med å få en generasjon musikkbrukere som tror de eier album de ikke har, forsikrer Hagen. Hun peker også på at selv om hennes informanter ikke kunne tenke seg et liv uten strømmetjenester, med mindre det kommer et bedre alternativ, også hører på musikk i andre formater.

Hun trekker frem vinyl, kasetter, radio, youtube og podcast som formater som fortsatt brukes, både som suplement og i seg. CD er derimot et format som ser ut til å være nærmest glemt, i hvert fall i hennes utvalg.

Det har blitt ytret fra flere hold at musikken slik vi kjenner den er død. Blant annet av Knut Schreiner her i Ballade. Hva er ditt svar til det?

– Jeg har tenkt litt på det… Jeg køet cd’er jeg da jeg var åtte år. Satte på låt 3, 7 og 11 på CD-spilleren til mamma, selv om verket var et album. Vi vet ikke hvordan folk hørte på konseptalbumet. Stereotypen er kanskje en gjeng veldig musikkinteresserte menn i 60 årene som alltid har hørt på album sånn, men jeg tror kanskje at det er nisjelytting det også. Jeg er usikker på om det var sånn flertallet hørte på musikken, selv om det å ha 10 plater på hylla versus 30 millioner låter i lomma så klart former ulike lyttemønstre.

– Det å lage spillelister er det samme som mixtapes. Det er bare mye enklere. Og det at tjenesten er integrert med mobilen gjør at du kan lage flere mixtapes tilpasset flere situasjoner. Strømmetjenester er et medium. Det betyr “det som står i mellom”, og når strømmetjenestene står i mellom musikk og mennesker er mulighetene en kan utnytte musikken i veldig mange, store og de blir brukt godt. Derfor oppleves det som meningsfullt for brukerne.

Bevissthetsutvidende øyeblikk
Hun har også funn som viser at noe av bruken er fragmentert, og musikk fungerer også som bakgrunnsmusikk. Men det er ikke dette hun vektlegger.

– Det fragmenterte er ikke den eneste musikkopplevelsen som er igjen. Det skjer også bevissthetsutvidende øyeblikk som hele tiden rammer lytteren når musikken fargelegger hverdagen deres. Det handler om hvordan man erfarer seg selv, sin egen kropp, tiden man er i, omgivelsene og relasjonene til andre. Alle disse dimensjonene er preget av musikkopplevelser.

Doktorgraden er skrevet som del av prosjektet Sky & Scene ved UiO