Det var tilsynelatende stor enighet om at begrepet flerkultur kan skrotes på Rikskonsertenes musikkseminar Flere!

Sandeep Singh

Forrige torsdag holdt Rikskonsertene musikkseminaret «Flere! – om flerkultur i musikklivet». Første debatt hadde tittelen «Musikk, trender og samfunnsansvar». I panelet satt Karima Furuseth fra Natt & Dag, festivalsjef Alexandra Archietti Stølen i Oslo World og Sandeep Singh, musikkanmelder i VG.

Ingen fronter flerkultur
De fikk det innledende spørsmålet: Føler du som aktør et spesielt ansvar å speile flerkultur?

– Nei, vi arbeider ikke for å speile flerkultur. Samfunnet er flerkulturelt og vi speiler samfunnet, svarte Stølen, som i etterkant forklarte at ordet flerkulturell ble brukt i mangel av et bedre ord på feltet.

Furuseth fulgte opp med å si at hun ikke forstår hva ordet flerkulturell betyr, og at det heller ikke er et begrep hun vedkjenner seg. Hun vil at en heller skal snakke om musikalsk kvalitet.

Singh sa seg enig. Han føler heller ikke noe ansvar for å fronte noe flerkulturelt utover den som alt er tilstede i den urbane musikken han skriver mest om. Og poengterte med det som skulle bli seminarets referansesetning:

– Flerkulturell er teit

Uklare debattpremisser
Etter debatten utdypet Singh hvorfor han mener begrepet er teit, og vanskelig å anvende i en debatt hvor det ikke vises til konkrete saker.

– Det er lett å henge seg opp i semantikk når noe er uklart. Og når en debatt baserer seg på et såpass abstrakt og forkludrende ord som flerkultur, er det litt vanskelig å vite hvor man skal begynne. «Flerkulturelle aktører» kan bety så innmari mye. Premisset for debatten er ikke nødvendigvis feil, med det er veldig uklart.

Også den påfølgende debatten bar preg av enighet om at begrepet flerkultur kanskje ikke lenger er anvendelig. Det ble til og med omtalt som et utdatert uttrykk i en flerkulturell virkelighet. Festivalsjef Kahlid Salimi i Mela mener det er en privilegert situasjon — at det er heldig at begrepet kan plukkes og kastes etter eget ønske. Dette i motsetning til da han selv kom til landet, og opplevde å være definert av sin bakgrunn.

I tillegg ble det påpekt at de fleste musikere selv vil ha seg merkelappen frabedt. Utøverne vil ikke bære storsamfunnets behov for å vise annerkjennelse av ulikhet, eller bli en del av en politisk «oss og dem»-diskurs, ble det hevdet.

 

Forskjeller er litt av det som utgjør verdien av et rikt kulturliv, som vi ser at vi har rom for i Norge, mener Peter Tornquist. Foto: Linn Carin Dirdal.
Forskjeller er litt av det som utgjør verdien av et rikt kulturliv, som vi ser at vi har rom for i Norge, mener Peter Tornquist. Foto: Linn Carin Dirdal.

Legger lista lavt
Rektor Peter Tornquist ved Norges musikkhøgskole ble i så måte en motstemme da han hevdet at en bør se etter begrepets positive sider. Etter debatten forklarte han hvorfor.

– Jeg synes begrepet i denne debatten er blitt problematisert og tømt for innhold. Jeg mener at man må gå inn i en diskusjon om flerkulturalitet med stolthet. Alle vi som bringer et kulturuttrykk til torgs, uansett hvilket kulturuttrykk det er, vi bringer noe verdifullt. Det må være utgangspunktet.

– Og det å problematisere dette blir på en måte å legge lista veldig lavt. Det blir liksom ikke lov til å snakke om at det er forskjellige uttrykk der ute — men selvfølgelig er det forskjeller. Det er litt av dette som utgjør verdien av et rikt kulturliv, som vi ser at vi har rom for i Norge.

Tornquist peker videre på at mange ungdommer som velger å studere og satse på et liv som musikere, har et liberalt forhold til ulike musikkutrykk.

— De er ikke så opptatt av om det er verdensmusikk, hiphop, urbant eller ikke urbant, ikke en gang om det er klassisk eller vestlig. De spiller musikk. Det tror jeg vi skal legge til grunn, slik at ikke vi som institusjoner skaper et problem som kanskje ikke er der.

– Musikkstudentene har alle til felles at de har et veldig sterkt ståsted i en identitet. Den er ikke avhengig av geografi og hvor du kommer fra, men hva du liker. Den musikalske identiteten den har du med deg. Men du forfiner den, raffinerer den, forbedrer og utvider den. Det gjør du i møte med andre uttrykk.

Politisk agenda
Identitet var også med i dagens siste debatt. Den hadde tittelen «Kultur og Identitet. Nye stemmer og forbilder.» Her var det ikke like stor enighet om å droppe begrepet flerkulturell.

Etterpå utdypet paneldeltakere Noziwe Baqwa (produsent i Oslo World og statsviter), og Lavleen Kaur (samfunnsviter og scenekunstner) hvorfor de ser et fortsatt behov for å snakke om det flerkulturelle.

Hos en offentlig støttet institusjon som Rikskonsertene, skal man snakke om politikken og det flerkulturelle. Man skal snakke om hvordan man moderniserer det, ikke hvordan man kaster det ut. Det handler om makt og tilgang.

– Jeg tror det er viktig å bruke det ordet, som del av en politisk agenda. Jeg tror ikke at vi er så mangfoldige og så integrerte som vi er hypp på å være, sier Baqwa.

Her er det statsviteren i henne som snakker. Som musiker ville hun aldri omtalt seg selv som flerkulturell. Musikeren Baqwa vil ha rom og frihet til selv å definere hvem hun skal være.

– Jeg vil snakke om det politiske begrepet. Jeg synes ikke begrepet har noen verdi utenfor politiske arenaer. Hos en offentlig støttet institusjon som Rikskonsertene, skal man snakke om politikken og det flerkulturelle. Man skal snakke om hvordan man moderniserer det, ikke hvordan man kaster det ut. Det handler om makt og tilgang.Det handler om å åpne dører. Vi unge urbane kids i Oslo, vi er minoriteten. Vi representerer ikke Norge i det hele tatt, sier Baqwa.

Debatten om "oss og dem" har blitt en uting for unge artister som trenger "å være innafor" for å lykkes. Da blir kanskje det beste for deg som artist å si at dette har ikke noe med meg å gjøre, jeg er bare dritgod på det jeg gjør, sier Lovleen Kaur. Foto: Lars Opstad

Debatten om “oss og dem” har blitt en uting for unge artister som trenger “å være innafor” for å lykkes. Da blir kanskje det beste for deg som artist å si at dette har ikke noe med meg å gjøre, jeg er bare dritgod på det jeg gjør, sier Lovleen Kaur. Foto: Lars Opstad

Harrystempel hemmer debatt
Kaur deler hennes syn på at Oslo ikke er Norge. I tillegg uttrykker hun bekymring for at når flerkulturell blir omtalt som teit, og 90-talls, så er det delvis som resultat av at en handler ut i fra etterspørsel, ikke fordi nødvendigheten av å ha konseptet er borte.

– Institusjonene og de som sitter på pengene og har makten, har lenge stritter imot og problematisert det flerkulturelle som konsept og hva det skal innebære. Den mangeårige debatten om “oss og dem” har på sett og vis stagnert, ses på som harry, og har blitt en uting for unge artister som trenger “å være innafor” for å lykkes. Da blir kanskje det beste for deg som artist å si at dette har ikke noe med meg å gjøre, jeg er bare dritgod på det jeg gjør.

– Det er en balansegang der. Artisten skal få gjøre det som er komfortabelt for seg, men vi som samfunn må være vårt ansvar bevisst. Vi kan ikke la artistens valg bli en hvilepute, her gjelder det å ha to tanker i hodet samtidig.

Videre etterlyser hun en større samtale rundt det å lykkes som flerkulturell. Og hvordan en oppfattes som mer eller mindre trussel av kollegaer i kulturfeltet utfra om en har fått innpass med eller uten merkelappen flerkulturell.

Vil unngå eksotisk label
Direktør Turid Birkeland i Rikskonsertene innledet seminaret. Hun var underveis ikke overrasket over at seminarets ordvalg i tittelen ble problematisert, men ikke helt enig i den tidlige konklusjonen.

– Det er jo riktig som Kahled sier. For en luksus å bare kunne kaste begrepet bak seg. Men det er nok ikke helt så enkelt at en kan det. Det er superviktig at en sørger for å vise og ta hensyn til mangfoldet som publikummet vårt representerer, sier hun.

Rikskonsertenes publikum er primært barn og unge. Bakgrunnen for seminaret er deres gitte samfunnsoppdrag om å nå ut til disse gruppene med ulike musikkuttrykk.

Hvordan unngår vi å gjøre den tabben at alt skal kles under en eksotisk label?

– Vi må passe på at vi ikke har blinde flekker. Hvordan agerer vi nå, hvordan produserer vi, hvordan sørger vi for at de nye stemmene blir en del av dette mangfoldet? Og hvordan unngår vi å gjøre den tabben at alt skal kles under en eksotisk label. Samtidig som tradisjonsmusikk også er en del av vårt oppdrag?

Musikken i front?
Birkeland innledet da også selve seminaret med å stille spørsmålet: Er vi der nå hvor integreringsperspektivet står i veien for musikken, står vi i fare for å gjøre det eksotiske til en merkevare i stedet for å sette musikken i front?

Dette ble knapt berørt utover Alexandra Archietti Stølen som stilte spørsmål ved om det eksotiske i seg skulle være et problem. Og etter hva Ballade erfarer ble det for seminarets del litt i veien i den grad at begrepsbruk sto i front.

Publisert:

Del: