Girl Group har valgt navnet som en kommentar til musikkbransjens mannedominans. Alle i bandet synger, og alle spiller piano og gitar. De skriver og produserer alt selv. Her er de backstage før konsert på klubben Nice N Sleazy i Glasgow. Foran: Thea Gundersen, bak fra venstre: Katya Birkeland, Maria Tollisen, Lily Christlow og Mia Halvorsen.(Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Vil ta over verden med feministisk og skeiv pop
Urørt-vinneren Girl Group skriver låttekster med mørke tema kledd i catchy popmusikk. Slik skal de få både hatere og elskere hekta før de skjønner hva de synger med på.
Intervjuet er gjort i samarbeid med Blikk.
– Vil du ha en øl, spør Mia og peker på en bøtte med ølbokser og is under bordet. Vi sitter nesten oppå hverandre backstage på klubben Nice N Sleazy i Glasgow. Mens bandet gjør seg klare for konsert får Ballade låne Thea Gundersen og Mia Halvorsen.
Bandet, som også består av Katya Birkeland, Maria Tollisen og Lily Christlow, er fire jenter fra Oslo og én fra Yorkshire. De møttes på “Paul McCartney-skolen” LIPA og har fortsatt Liverpool som base, mens de prøver – som de selv sier – å ta over verden med catchy, feministisk og skeiv pop.
– Jeg så en video på YouTube der dere spilte en NRK-session. Mia, du introduserte coveren deres av Girl in Reds «I Wanna Be Your Girlfriend», og sa at det var et enkelt valg fordi hun har betydd så mye for kvinner og skeive. Det er egentlig det eneste jeg har sett som tyder på at det er noe skeivt ved Girl Group.
– Det er noe vi har innsett nylig, at vi faktisk ikke har vært tydelige på det. Men fire av oss er skeive, forteller Mia.
«Hvis du er litt forelsket i en jente: Vil du være henne, eller vil du være sammen med henne?» (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Beundrer andre kvinner
En låt som de opplever har resonnert hos sitt skeive publikum, er «She Goes».
– Den handler om å beundre andre kvinner. Selv om den er skrevet med et ikke-romantisk utgangspunkt, så tar den likevel opp forvirringen noen kan kjenne på – hvis du er litt forelsket i en jente: Vil du være henne, eller vil du være sammen med henne?
Se musikkvideoen til Girl Groups «She Goes» her:
Men de ser ikke bort fra å ta mer eierskap til sin skeivhet i musikken de lager fremover.
Ledige stillinger
– For meg, og kanskje for deg også, sier Mia og nikker mot Thea, – vi er begge bi, har slitt mye med usikkerhet rundt det. Med tanker om at jeg kanskje faker det. Jeg har ikke helt turt å gå inn i den identiteten. Kanskje har det vært skumlere enn jeg selv har villet innrømme.
Girl Group, her med Mia Halvorsen i front, i egen bandmerch. Bak fra venstre er Maria Tollisen og Lily Christlow. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Å være i en gruppe der skeivhet tas for gitt, uten å problematiseres, har gitt Mia trygghet.
– Plutselig er man i en gruppe med veldig selvsikre skeive jenter, og da blir det lettere både å skjønne at man har vært usikker, og samtidig stå ganske støtt i det nå. I starten var det feminismen som sto tydeligst. Nå har vi kanskje innsett at det å være skeive også er en kjempeviktig del av identiteten vår, fortsetter hun.
Tørre å vise identitet som låtskrivere
– Tilbake til Girl in Red; hva er det hun har gjort som har vært viktig, tenker dere?
– For meg var det første gang jeg hørte en låt fra en kvinne om en kvinne, sier Mia. – Jeg ble helt sånn: Wow, det er lov. Det går an! Girl in Red viste det som er kult ved å være skeiv. Hun synger ikke bare om at det er vanskelig, men også om glede og kjærlighet. Da jeg vokste opp, var det meste jeg så preget av konflikt og smerte.
Skeivhet og feminisme: – Vi feirer det, samtidig som vi snakker om utfordringene, sier Mia. Her ser vi Thea Gundersen (til venstre) og Katya Birkeland i front, bak fra venstre er Maria Tollisen og Mia Halvorsen. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
– Jeg tror hun setter mye fokus på at folk skal være stolte av å være skeive, legger Thea til. – Og det å skrive musikk som skeiv handler om å tørre å vise identiteten sin fullt ut i tekstene, som skal ut på nettet og være der for alltid.
Mia mener Girl in Red har vært med på å bane vei for andre skeive artister og hjulpet mange å stå stødig i det man er. Det tar de med seg i sitt eget prosjekt.
– Når vi lager musikk vil jeg at folk skal se at det finnes mange måter å være skeiv på. På både godt og vondt. Litt som med feminismen: Vi feirer det, samtidig som vi snakker om utfordringene.
Girl Group covrer Girl in Reds «I Wanna Be Your Girlfriend» på NRK-scenen:
Vil lure drittsekker og kvinnehatere
– Dere tar opp mørke og politiske temaer. Opplever dere at dere må pakke budskapet inn i humor for å bli tatt på alvor, fordi dere er kvinner?
– Det vi skriver om er egentlig ganske mørkt, sier Thea. – Men vi kler låtene våre i pop, så budskapet formidles mer subtilt. Man må høre nøye etter, og da kan man bli litt sånn: «Oi! Så det er substans!»
– Vi har jo sagt at vi vil ta over verden, legger Mia til. – For å gjøre det må man lage veldig catchy musikk, så alle begynner å synge med. Målet vårt er å nå drittsekker og kvinnehatere, og få dem til å nynne med før de skjønner hva de egentlig synger med på. Men det er trist at ting må pakkes inn, og det er noe vi hele tiden kjemper med: Hvor tydelig skal vi være?
– Jeg tror vi alltid har opplevd trakassering, eller en form for undertrykkelse, fra menn, fra vi er små, sier Thea Gundersen, her i front på vokal. – Det er ikke noe man kan legge skjul på. Men da vi kom til LIPA var det der vi kunne ta tak i problemet, eller i hvert fall komme sammen og prøve å gjøre noe med det, forteller hun til Ballade. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Ekskluderende gutteklubb
Historien om en mannsdominert bransje er ikke ny. Men for dem er den konkret.
På LIPA opplevde de det de beskriver som en gutteklubb. Ikke åpent fiendtlig, men ekskluderende.
– Guttene dro i studio, og vi ble ikke invitert. En gang ble Katya invitert. Etter at hun hadde hørt på en låt, var det bare: «Ja, nå kan du gå.»
Mia opplevde det samme i Oslo.
– Som kvinnelig sanger er man ikke like «kul» som musikergutta. Jeg skrev til og med min master om hvordan maskuline trekk ofte blir sett på som kulere enn feminine, og hvordan man ikke nødvendigvis blir lyttet til i bandrommet som kvinne. Selv på en skole der feminisme burde være en selvfølge, fikk man ofte høre: «Ja, nå prater du om feminisme igjen.» Du måtte kjempe deg inn i studio, kjempe deg inn i bandrommet. Eller det å ikke føle seg trygg på musikkarenaer eller i produsentrom med dårlige produsenter. Heldigvis har vi vært heldige og jobbet nesten bare med kvinner.
– Jeg tror vi alltid har opplevd trakassering, eller en form for undertrykkelse, fra menn, fra vi er små, sier Thea. – Det er ikke noe man kan legge skjul på. I alle situasjoner i livet – skole, universitet, militæret, forhold – opplever man en form for «åh, du er kvinne». Men da vi kom til LIPA var det der vi kunne ta tak i problemet, eller i hvert fall komme sammen og prøve å gjøre noe med det.
Musikk kan gjøre en forskjell
De beskriver en “pyramide i voldtektskultur”: små kommentarer, voldtektsvitser, at man ikke blir tatt like seriøst som mannlig musiker – det flytter grensene gradvis, og kan ende i overgrep.
– Det kan ende med et slag på rumpa eller andre overtramp. De små tingene bygger opp en kultur som til slutt gjør at de verste tingene kan skje, mener Mia.
De tror musikken Girl Group lager kan gjøre en forskjell.
– Hundre prosent, sier Thea. – For eksempel «Rage Song» handler om sinne. Kvinner går på tåspissene hele tiden, skal alltid være stille. Hvis du sier noe, er du for mye. Man skal være rolig og håndtere alle situasjoner. Å skrive den sangen var frigjørende for oss.
Se musikkvideoen til Girl Groups «Rage Song» her:
– Jeg har alltid vært veldig flink pike, og samtidig har jeg ofte fått høre at jeg er litt for sint, forteller Mia. – Det har gjort meg forvirret, fordi jeg har temperament, men jeg er også mye mer veloppdratt enn brødrene mine, sier hun og ler: – Love you, brødre!
– Hvis du får kjenne på det sinnet i stedet for å skamme deg over det, kan det føre til handling. Du går til de riktige folkene, blir aktiv i politikk eller kunst, eller skriver om det. Jeg har alltid vært interessert i både musikk og politikk, og nå kan jeg kombinere det. Jeg føler at jeg får forklart mye av det jeg tenker til folk. Det er så mye jeg vil si, og nå får vi faktisk sagt det – og skreket det ut på scenen!
– Hvis du får kjenne på det sinnet i stedet for å skamme deg over det, kan det føre til handling, sier Girl Group. Fra venstre Maria Tollisen, Mia Halvorsen, Thea Gundersen, Katya Birkeland og Lily Christlow. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Måtte rømme fra norsk jantelov
Mia og Thea forteller at Girl Group blir tatt på alvor som band. De opplever både at «BBC Radio 6-pappaer» i 50-årene – en gruppe de kanskje trodde ville hate dem – møter opp i Girl Group-t-skjorter, og at tenåringsjenter synger med og ser ut til å kjenne seg igjen i låtene. Også i Norge har responsen vært god. Sist høst ble de kåret til «Årets Urørt» på P3.
– Jeg tror ingen av oss hadde forventet det engasjementet fra Norge, for vi er veldig preget av janteloven. Den holder mange tilbake på flere områder. Det å ha kommet til England og blitt dratt ut av bobla har vært utrolig sunt for oss. Jeg tror ikke Girl Group hadde eksistert på samme måte i Norge, mener Thea.
Det har vært sunt for de norske kvinnene i Girl Group å komme seg ut av den norske jantelov-bobla og til England og andre omgivelser. Som her, backstage på klubben Nice N Sleazy i Glasgow før konsert. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
– Folk må ta seg selv i fordommene sine
Girl Group gir ut musikken sin på en label som heter Boys, Boys, Boys. Både band- og labelnavn er en kommentar til bransjen.
– Navnet er faktisk veldig aktivt valgt med politiske intensjoner om å sette lys på våre egne, og samfunnets forståelse av hva “jenteband” er. Vi forminsker ofte band uten menn i til stereotyper eller «industry plants», sier Thea.
– Kvinner i band er ikke i et band, men et «jenteband», og jentegrupper blir nesten alltid sett på som konstruert av menn i musikkindustrien. Fordi vi lagde en gruppe av kvinner der vi bare skulle jobbe med kvinner og folk som ikke fikk plass i gutteklubben på grunn av kjønn, ville vi gjøre en kommentar på hva folk ofte tenker om jentegrupper. Vi håper at folk må ta seg selv litt i fordommene sine når de hører navnet, fortsetter Mia.
– Vi jobber stort sett bare med kvinner og med alle som faller utenfor gutta-klubben, forteller Girl Group. – På den måten får de som ikke får plass hos gutta, en plass hos oss. Fra venstre: Maria Tollisen, Thea Gundersen, Mia Halvorsen og Lily Christlow. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Labelen Boys, Boys, Boys er grunnlagt av en kvinne, og navnet er en ironisk kommentar til den gutte-dominansen hun opplevde i bransjen, forklarer de.
– Samtidig merker vi i England at trans-rettigheter og inkludering utfordres, og at noen grupper feminister har blitt veldig anti-trans og anti-ikkebinær, og dette har blitt veldig viktig for oss som feminister å ta avstand fra, forteller Mia.
– Vi jobber stort sett bare med kvinner og med alle som faller utenfor gutta-klubben, altså alle kjønn som ikke får plass i det studioet. På den måten får de som ikke får plass hos gutta, en plass hos oss.
Det blir stille et øyeblikk før begge bryter ut i latter.
– Men vi hater ikke menn, altså. De er som regel søte og snille!
Fredag 20. mars slipper Girl Group sin nye EP «Little Sticky Pictures» på strømming og vinyl. Fysisk utgivelse inkluderer også den tidligere EP’en «Think They’re Looking, Let’s Perform». (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Se musikkvideoen til Girl Groups «Superdrug» her:
