Svensk misunnelse: Når nordmenn møter veggen ved Svinesund
Denne uken gikk Kaizers Orchestra rett inn på toppen av VG-lista, og ble også håndplukket som Spotlight-artist på verdens kanskje viktigste nettsted for musikk, Allmusic.com. Men rett over grensen har deres siste album «Maestro» stort sett blitt møtt av svært så grinete kritikere. Sveinung Rindal tar her for seg fenomenet med svensk slakt av norske suksesser.
Av Sveinung Rindal, salgssjef i Musikkoperatørene
Svenske Anna Ternheim åpnet i sommer sin konsert i Tønsberg med å snakke på engelsk til sitt norske publikum. Kanskje et tips til norske artister på lanseringsturne i Sverige?
Kaizers Orchestra fikk denne uken saftig slakt i flere svenske aviser. Spesielt Aftonbladet var på krigsstien. Med avslutningslinjen «Hur fan orker de?» setter anmelder Markus Larsson en rød strek over hele platen, og gir den ett minustegn. I Norge har platen fått, nesten utelukkende, terningkast 5 og 6 fra hele anmelderkorpset.
Går vi tilbake til april finner vi en ganske lignende slakt i Expressen. Da var det Madrugadas siste album «the Deep End» som ble satt under den beryktede lupen. 2 av 5 mulige gjetinger (vepser), og anmelder Anders Dahlbom spør seg hvordan dette bandet kan selge så vanvittig mye i Norge. Det låter som Broder Daniel om ca 15 år framover i tid sier han, og mener det beviser at dette ikke er noe interessant.
Andre norske suksessartister de siste årene som Sondre Lerche, Kings of Convenience og Annie blir stort sett plassert midt på skalaen i flere av de største svenske avisene. Jeg nevner bevisst disse artistene med fellesnevneren Bergen. Anmelderen i Östgöta Correspondenten sier nemlig i sin omtale av Kaizers-platen at han ikke skjønner hva som er så spesielt med Bergen, og understreker det med «En gång hade jag en flickvän från Bergen. Jag förstod henne aldrig.» Synd for ham. Jeg kjenner mange som trives godt sammen med jenter fra Bergen!
Røyksopp da? De gjør det vel bra i Sverige? Den siste platen har stort sett blitt kritikerrost i svenske aviser. Førsteplaten «Melody A.M.» derimot, fikk omtrent like hard medfart som Kaizers. Ett plusstegn var beholdningen i Aftonbladet, og noe sitat er unødvendig all den tid anmeldelsen kun inneholder utenomsnakk om kokain og svenske skoger.
Jeg skriver ikke dette for å forsvare Kaizers-platen, men i frykt for å komme til å gi ut en norsk plate i Sverige. Det er tre norske artister som har et helt hinsides godt rykte i Sverige. Ane Brun, Gluecifer og Turboneger. Ane Brun har bodd i Sverige i flere år og de to andre bandene blir notorisk kalt svenske i utenlandsk musikkpresse på grunn av tilknytning til svensk platebransje. (Henholdsvis White Jazz og Burning Heart)
Tipset til norske artister som har lyst på svensk ros: Flytt til Sverige, skaff deg platekontrakt i Malmø eller bestikk the Ark for å få være med dem til Växsjö neste gang de opptrer der. Og hvis du ikke har råd til å ta toget over grensa kan du jo alltids opptre på julebordet på IKEA.
Mvh,
Sveinung Rindal
Musikkoperatørene / Banana Party
