Spirit-redaktøren: – Jeg vet om en gammel mann
Han leser ikke Spirit og hører ikke på P3, men jobber muligens for Ballade. Her svarer Spirit-redaktør Thomas Talseth på kritikken fra Ballade i forbindelse med kåringen «Norges hundre beste låter»: – Der Holen virker rystet over at vi har utelatt musikk laget før 1980, er vi tilsvarende forbauset over at han tilsynelatende forventer ekskludering av låter fordi de er «for nye», skriver Talseth, som med referanse til Holens arbeid med det norske pop- og rockleksikonet bemerker: – En kåring av typen Spirit og P3 nå driver med, er noe helt annet og langt mer juicy enn oppramsing av tørre fakta.
Av Thomas Talseth, redaktør i Spirit
Det eneste vi var bekymret for da vi satte oss ned for å snekre ferdig nominasjonslisten til «tidenes norske», var at det ville komme et overdrevent musikkpolitisk korrekt og forutsigbart kritisk innlegg fra noen på Ballade.
Frykten viste seg å være begrunnet.
Når Ballades journalist Øyvind Holen hevder at det er «lenge siden» han har sett «et så skjevt og nærsynt bilde av den norske pophistorien», skal vi ha i bakhodet at han har jobbet mye med det norske pop- og rockleksikonet som kom ut i høst.
En kåring av typen Spirit og P3 nå driver med, er noe helt annet og langt mer juicy enn oppramsing av tørre fakta.
Og siden konkurransen utlyses via Spirit og P3, som begge har et publikum hovedsakelig mellom 15 og 30 år, bør det ikke overraske noen at listen får et ungdommelig preg. Hadde Hjemmet og P1 vært avsendere, ville listen selvsagt sett annerledes ut.
Å nominere Jan Eggum og Wenche Myhre til vår kåring ville kanskje tilfredsstilt landets leksikonforfattere, men det ville også vært irrelevant, for de ville ikke hatt den fjerneste mulighet til å vinne.
Holen hevder for øvrig at vi ikke «innrømmer» at våre lesere og lyttere stort sett er født på åtti- og nittitallet. En merkelig påstand. Vi har i hvert fall ikke benektet det. Men for ordens skyld: Spirits lesere og P3s lyttere er stort sett født på åtti- og nittitallet.
Så langt har ingen av dem, så vidt vi har registrert, etterlyst Åse Klevelands «Jeg vet om en gammel mann».
Holen kritiserer oss for å være nærsynte, hvilket vi tolker dithen at det er for mye ny musikk på listen. Men det er nå engang slik med popmusikken: Det meste av den er forgjengelig. Når de siste fem årene er representert med 40 av de 100 nominerte låtene, er det helt i tråd med popmusikkens natur. Ferskvare dominerer, tilsatt et godt utvalg klassikere som passer inn i den populærkulturelle plat du jour.
Ledige stillinger
Og der Holen virker rystet over at vi har utelatt musikk laget før 1980, er vi tilsvarende forbauset over at han tilsynelatende forventer ekskludering av låter fordi de er «for nye».
Vi har ingen idé om hvorvidt folk vil nynne på sangene vi har nominert om fem eller ti år. Det er det ingen som vet. Men vi vet at de gjør det her og nå. Og dette er en liste med nåtid som utgangspunkt.
Slike lister vil alltid være preget av tidspunktet hvor de ble satt sammen. I utvalget av gamle låter så vel som nye. For eksempel ville TNT og Stage Dolls neppe blitt nominert med sine åttitallshits i 1993. Men nå føles det riktig. Det går som kjent i sirkler, dette her.
Men for Saft og Pussycats er vi redd at tiden er gått for godt.
Da Spirit inviterte norske musikkjournalister til å kåre tidenes beste norske album i 2003, var det ikke ett eneste album fra før 1980 med blant de 30 øverste. Og knapt noen blant de ca. 150 som ble nominert. Og det var en kåring der det meste som kunne krype og gå av musikkjournalister fra toneangivende rock- og poporienterte medier var med, ikke bare Spirit og P3.
Øyvind Holen var med på kåringen. Det eldste albumet han foreslo var fra 1981.
Når det gjelder kritikken om at Spirit «er blitt et apparat i NRK P3s varemerkebygging», er det følgende å si: Da Spirit ble kjøpt – og lot seg kjøpe – opp av NRK, var det selvsagt med mål om et gjensidig samarbeid med rikskringkastingen. Det har fungert strålende så langt.
Det skal sies at Spirit aldri ville nominert «Sommerflørt» da vi stod på egne ben.
Men kun fordi den på det tidspunktet ikke var gitt ut ennå.
Øyvind Holens kommentar, ble opprinnelig trykket i Ny Tid, og gjengitt i Ballade med Ny Tid-redaktørens og artikkelforfatterens velvillige samtykke.
