«En artist er en artist»
Både Sandra Kolstad og Charlotte Myrbråten ønsker seg bort fra «kvinnelig artist» som kategori. Men de mener Erik Honoré har rett i å påpeke at kvinnelige artister vinner terreng.
Erik Honoré uttalte tidligere denne uken til Ballade at «kvinnelige artister totalt har utkonkurrert sine mannlige kolleger på kvalitet, integritet og internasjonal relevans».
– Observasjonen er til dels basert på den oppmerksomheten norske kvinnelige artister innen vokalbasert rytmisk kvalitetsmusikk får internasjonalt, sa Honoré.
Les også:
Charlotte Myrbråten og medforfatter Oda Faremo Lindholm problematiserte nylig bruken av benevnelsen «kvinnelige artister» på NRK Ytring.
Kjønn er forskjellig fra naturens side og mange mener tydeligvis også at dette gir dem rett til å snakke om måten kvinner håndterer musikk på, ut fra rammer definert av deres kvinnelighet, skriver de to kronikkforfatterne.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
– Maktbalansen jevnes ut
Overfor Ballade sier redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett, Charlotte Myrbråten, at hun ikke ser noe problem i å bruke ordet i en slik sammenheng som Honoré gjør.
– Jeg synes det er greit å påpeke at kvinner har startet å dominere noe innen musikkbransjen, etter at det har vært en overrepresentasjon av menn i lengre tid. Jeg tror ikke det er ment for å skape en merkelig konkurranse basert på kjønn, det er nok snarere for å påpeke at maktbalansen er i ferd med å rettes ut, sier hun.
Følg Ballade på Twitter
Ledige stillinger
Kjønn, språk og musikk
«At kvinner lager én form for musikk og menn en annen, er en skremmende avleggs tanke,» skrev albumaktuelle Sandra Kolstad i et eget debattinnlegg på NRK Ytring tidligere denne uken. Hun mener i likhet med Myrbråten at intensjonen bak utspillet til Honoré er god.
Generelt mener hun likevel at man bør unngå å konstruere et konkurranseforhold basert på kjønn.
– Jeg er mest interessert i språket og hvordan det påvirker måten vi tenker på kjønn og musikk. Språket rommer noen forestillinger om at kvinner lager musikk på en egen måte. Det kan godt være ment positivt, og man kan selvsagt mene at dette er en god ting. Men jeg skjønner ikke at kjønn er interessant som et verktøy for analyse av musikk, sier Kolstad.
Myrbråten er enig.
– Jeg tror at man bør være mer bevisst på språket generelt og ikke bare blant musikkskribentene. Med rekruttering på grasrotnivå, tilrettelegging, gode forbilder og et godt språk for den musikalske utviklingen tror jeg at vi vil se økt likestilling innenfor alle delene av musikkbransjen, sier hun.
