Pedagogisk opera

Komponist Filip Sande fikk én ufullført libretto og to instrumenter å akkompagnere den med. Ikke rart teksten får mye spillerom i «Fjeldfuglen».

Ibsens eneste, og ufullførte, libretto «Fjeldfuglen» skal den kommende tiden fremføres på Operaen i Bjørvika av Grusomhetens teater.

Grusomhetens teater er de første som fremfører Ibsens verk, og komponist Filip Sande har derfor kjent på det han kaller «et pedagogisk ansvar».

— Både regissør Lars Øyno og meg har vært veldig opptatt av å ikke være så definert modernistiske denne gangen. Skal man lage musikk til for eksempel Peer Gynt, hvor det allerede finnes velkjent musikk, er det kanskje enklere å lage en moderne versjon for å finne nye innfallsvinkler. Men med «Fjeldfuglen» har vi også et pedagogisk ansvar, i og med at dette er første gang dette fremføres for noen. Dermed må vi finne balansen mellom å presentere verket og tilføre noe eget, sier Sande.

Teksten i forsetet
Musikken kan dermed på et vis sies å peke bakover.

— Jeg synes det var viktig å være tro mot tiden verket er fra, samtidig som dette skal være et selvstendig verk. Musikken er ikke nasjonalromantisk i den forstand, men jeg bruker mye toner fra folkemusikken, blant annet fordi mye av handlingen foregår ute i naturen. Samtidig ønsker jeg også å tilføye en del moderne harmonikk. Jeg har jo ikke noen interesse av å lage en museal opera, heller. Fremfor alt har jeg forsøkt å følge teksten veldig samvittighetsfullt – jeg ville at den skulle komme tydelig frem.

Teksten fremheves også av rent tekniske årsaker, forklarer Sande.

— Grusomhetens teater jobber vanligvis ikke med instrumenter, derfor var det begrenset hva de hadde å tilby. Jeg fikk librettoen og to instrumenter, hardingfele og langeleik. Det har vært en utfordring, men teksten har profitert veldig på det.

Passer det ufullførte
Sande mener den svært fysiske spillestilen til Grusomhetens Teater kler det ufullførte verket bra.

— I en tradisjonell form, med et vanlig operakompani, ville det vært en stor mangel at verket slutter i begynnelsen av andre akt. Men for Grusomhetens Teater funker dette veldig bra, og de har klart å gjøre et eget poeng ut av det uavsluttede.