Lytterforeningen for klassisk musikk: – Stemoderlig behandling av kunstmusikken
Tore Brantenberg i Lytterforeningen mener at man må ha et langt fremskredet tunnelsyn for ikke å oppdage det åpenbare misforhold mellom avisenes (og særlig Dagavisens) servile presentasjon av dagens populærmusikk og den stemoderlige behandling av kunstmusikken. I dette debattinnlegget skriver Brantenberg videre: – Dette skyldes ikke tolkning og formidling, men er snarere et resultat av sterkere økonomiske krefter, som styrer både den såkalte finkultur og massekulturen. Og når den sistnevnte er mest salgbar – fordi den er raskt fordøyd og like raskt glemt – har musikkjournalistene et kulturansvar overfor musikk med mer varige kvaliteter.
Av Tore Brantenberg, Lytterforeningen for klassisk musikk
(Debattinnlegg til Dagsavisen 29.10.06)
«Surmaget» er spaltetittelen på et overfladisk intervju med Kjell Hillveg i lørdagens utgave av Dagsavisen. Den samme betegnelse kunne stått på kulturredaktør Mode Steinkjers kommentar til den aktuelle musikkdebatten og hans omtale av Lytterforeningen for klassisk musikk.
Hans betraktninger over symfonikernes påkledning og den sammenheng klassisk musikk vanligvis presenteres i er imidlertid et ankepunkt, og Kringkastingsorkesteret har allerede med stor suksess eksperimentert med alternative fremføringssteder og samarbeidspartnere.
Dette er likevel ikke tilstrekkelig «for å tilpasse seg realitetene», som kulturredaktøren skriver.
I Tonekunstnersamfundets seminar i april om den klassiske musikkens plass i samfunnet, som ble arrangert i samarbeid med Lytterforeningen for klassisk musikk, ble det hevdet at langt større vekt må legges på tolkning og formidling hvis den klassiske musikken skal engasjere andre enn de allerede etablerte gruppene.
Dette er også gjentatt i høstens musikkdebatt, og både arrangører og utøvere må erkjenne sitt ansvar.
Skjørt glasshus
Men for å vekke allmenn oppmerksomhet om tolkning og formidling har også mediene et enormt ansvar. Når den klassiske plateomsetningen utgjør bare to og en halv ganger mer enn Bjørn Eidsvågs plater alene, hevder kulturredaktøren at «noen har et kommunikasjonsproblem».
I denne omgang skal ikke trekkes opp en debatt om forholdet mellom kvantitet og kvalitet, heller ikke om kulturredaktørens nedlatende holdning overfor Leif Ove Andsnes prisverdige forsøk på å nå ut til bredere lyttergrupper. Men redaktøren sitter selv i et meget skjørt glasshus.
Som jeg tidligere har påpekt i nettidsskriftet Ballade, må man ha et langt fremskredet tunnelsyn for ikke å oppdage det åpenbare misforhold mellom avisenes (og særlig Dagavisens) servile presentasjon av dagens populærmusikk og den stemoderlige behandling av kunstmusikken. Dette skyldes ikke tolkning og formidling, men er snarere et resultat av sterkere økonomiske krefter, som styrer både den såkalte finkultur og massekulturen. Og når den sistnevnte er mest salgbar – fordi den er raskt fordøyd og like raskt glemt – har musikkjournalistene et kulturansvar overfor musikk med mer varige kvaliteter.
Ledige stillinger
Hvis avisspaltene skal avspeile at halvparten av den norske befolkning lytter til pop og rock, må kravet også omfatte den halvpart av befolkningen som er interessert i klassisk musikk.
Den jevne klassiske lytter
I sin artikkel uttaler kulturredaktøren seg på vegne av «den jevne klassiske lytteren».
Har han foretatt en meningsmåling for å hevde dette?
Selv representerer jeg den utskjelte Lytterforeningen med 1500 medlemmer, og mellom oss har vi til stadighet gående en levende debatt. Noen av oss prøver å få antatt innlegg i avisene, men ikke alltid med like stort hell. Vår hovedoppgave er imidlertid å arbeide for at NRK skal oppfylle de krav til mangfold og allsidighet som er nedfelt i institusjonens vedtekter.
Litt for langt sprang…?
Mode Steinkjer har bakgrunn fra NRK, hvor han bl.a. utmerket seg ved jevnlig presentasjon av heavy metal musikk. Kanskje spranget blir langt til hans nåværende arbeidsmål om å søke «mangfoldet også innen den klassiske musikken».
Lørdagens artikkel viser dessverre at han har langt igjen, men vi ønsker kulturredaktøren lykke til i bestrebelsene – som vi i Lytterforeningen skal følge med stor interesse.
