Amors hevn
«La Serva Padrona er rekna mellom dei viktigaste verka innan sjangren opera buffa. I Rikskonsertene si tapning kjem verket med tekstar på engelsk og norsk, med historiske framføringsinstrument, samt nye tillegg frå Tommy og Lars Sørbø. – Dette er opera som karneval, fastslår Tommy Sørbø i dette intervjuet.
Av Ida Habbestad
Foto: Rikskonsertene
Opphavleg var verket eit intermezzo – eit mellomspel – mellom aktene i ein større opera av Pergolesi. Men ikkje lenge etter den første framføringa i Napoli i 1733 sto komposisjonen støtt på eigne bein, gjerne framført saman med andre korte operaer. I dag er verket rekna som eitt av dei viktige innan sjangren opera buffa.
Når Rikskonsertene no sender ein produksjon av verket på turné i sør og aust-Noreg er det ikkje berre den opphavlege lista over medverkande (to songarar, ein taus skodespelar, samt musikarar og dirigent) som gjeld. Det er òg give rom for eit tillegg, i form av Lars Sørbø som forteljar.
2 brør
Sørbø, som i si tid med på å starta Grenland Friteater, har sidan arbeidd som skodespelar. Materialet han no framfører er forfatta av broren, Tommy Sørbø, kjend som norsk kunsthistorikar, humorist og dramatikar.
— Rikskonsertene tok kontakt og fortalte at de ønsket at noen gjorde en innføring i operaen, at noen var forteller og formidler av verket, meddeler Lars. – For meg var det en forutsetning at jeg ikke skulle være noen konferansier i kjole og hvitt som gjenforteller handlingen før den skjer. Det er isteden et forsøk på å bringe inn et element som kan står for seg selv og som likevel forklarer handlingen, seier han.
Og at det kan vera behov for litt forklaring av «La Serva Padrona» – som på engelsk blitt fått den noko fleirtydige tittelen «The servant mistress» – er brørne samde om.
— Særlig i en forestilling hvor det bare er to personer som forteller, hvor handlingen ligger mer i psykologien eller replikken enn i det ytre – og hvor det hele altså blir fortalt på et annet språk – kunne det være fint å formidle dette på en ok måte til et norsk publikum, seier Tommy.
Gamal karakter på banen
Ledige stillinger
I korte trekk berettast historia om ei tenestepike som lurar sin herre til giftarmål. Det er den klassiske kampen mellom klassene der tenarskapen i komedien som regel kjem heldig ut. Men for å unngå å skapa noko reint resymé av handlinga har Tommy i staden skrive inn ein ny karakter.
Amor, den romerske guden for kjærleik, står no på rollelista. Det gjer han av omsut for guden, hevdar Sørbø.
— Da «La Serva Padrona» i sin ble presentert i Italia utkonkurrerte den etter hvert de store, føydale og oppstæsja operaforestillingene, hvor Amor svært ofte forekom. I disse forestillingene var det både guder og skjebnegudinner; fyrsten satt jo i salen, han skulle kunne kjenne seg igjen. Og man beundret tablåer mer enn handlingen.
— Så kom altså Pergolesi, med «La Serva Padrona» hvor han lånte masse fra den folkelige tradisjonen med referanser til for eksempel gateteateret og den tidens underholdning forøvrig. Etter hvert tok denne typen forestillinger overhånd. Amor mistet jobben i de store operaene på 1700-tallet. Min idé er at Amor kommer for å ta hevn. Han ønsker å vise at han har en funksjon, seier Tommy.
Kva bidar så kjærleiksguden med?
— Amor prøver å påvirke hovedperson som er en støyende og enkel hersker, svarer Tommy.
— Det gjelder å forstå at tjenestepiken Serpina er en han bør satse på, og Amor prøver med alle mulige midler. Blant annet gjør han noen historiske sveip for publikum, hvor han snakker om at kvinnen historisk sett har vært den underlegne part. Men dermed har hun måttet kjenne til både herskernes spill og spillet blant sine egne. Det å ha to målestokker gjør deg raskere i hodet, meiner tekstforfattaren.
Opera som karneval
Oppsetjinga skjer i samarbeid med det engelske ensemblet Gabrieli Consort & Players. Ensemblet som er spesialistar på historiske instrument, har sidan oppstarten på 1980-talet først og fremst vore kjende for sine rekonstruksjonar av tidlegmusikk. Dei arbeider òg med musikk frå den klassiske perioden.
Til «La Serva Padrona» har ensemblet sin kunstnarlege leiar Paul McCreesh saman med regissør Vivien Heilbron og Tim Roberts laga ei engelsk omsetjing av librettoen. Soleis har dei freista tilpassa verket det publikummet dei normalt opptrer for.
Når de så skal tilretteleggja dette for eit norsk publikum, er det likevel dei urgamle verkemidla – som ein gamal gud– de hentar fram, Lars Sørbø?
— Det er det, men Gabrieli Consort & Players sin forestilling er satt inn i en ramme av mellomkrigstidens England, hvor det fremdeles i England var et slags adelskap. Også på den måten er det gjort en tilpasning fra deres side. Og når Amor er med i forestillingen, er han nok ikke helt fremmed for vårt samfunn. Blant annet er han irritert over at man er nødt til å ordne alle ting selv i dag, på internett. Og vi får også se Amor i den lange køen på NAV-kontoret, blant annet, seier Lars.
Som denne veka har møtt det engelske ensemblet i prøver. 21. mars er det premiere på framsyninga i Sandnes. Og at dei turnerer i kulturhus på aust og sørlandet – og ikkje i det heile kjem innom det nasjonale operahuset er det godt nøgde med.
–Jeg har jo kritisert den nye operaen for å ha en kjølig, diskre og minimalistisk borgerlighet ved seg. Den fanger overhodet ikke det elementet ved opera som karneval og folkelig. Disse forestillingene har et spark mot dette borgerlige. Dette er opera som karneval, seier Tommy.
Turnéplan:
21. mars Sandnes kulturhus
22. mars Sandnes kulturhus, Stor sal
24. mars Kristiansand, Agder Teater
25. mars Arendal Kulturhus AS
26. mars Ullensaker kulturhus
27. mars Asker kulturhus
29. mars Skien, Ibsenhuset
30. mars Fredrikstad, Kulturhuset Blå Grotte
31. mars Drammens Teater
1. april Horten, Bakkenteigen
Tommy Sørbø er òg aktuell med ein ny operalibretto med tittelen «Kjønn i bevegelse – et maskulint forfall i to akter». Verket er tinga av Nordland Musikkfestuke og får musikk av Håkon Berge.
For meir informasjon, sjå Rikskonsertene sine heimesider.
