Popsenteret: Kulturetaten anbefaler nedleggelse, Musikkbyen Oslo ser mot nye driftsløsninger

Nedleggelsen av Popsenteret vil spare kommunen for 7,8 millioner kroner fra 2026, dersom forslaget blir en del av det budsjettet bystyret vedtar i desember.

Tøff lut
Som en del av budsjettbehandlingen holdt Stein Slyngstad, direktør for kulturetaten i Oslo kommune, et innlegg for bystyrets kulturutvalg om etatens del av kommunens økonomiske kutt for noen uker siden.

Der beskrev etatslederen kommunens kutt som «tøff lut», før han fortalte at etaten i tillegg til de såkalte rammekuttene var blitt oppfordret til å finne andre kutt «som kan monne».

Popsenteret ligger i Schouskvartalet på nedre Grünerløkka i Oslo, i samme bygg som Riksscenen, den nasjonale scenen for folkemusikk og folkedans. I nabobygget ligger Øvingshotellet med utleierom for musikkøving. Det hele er del av Schous kulturbryggeri, som omtales som en storsatsning i regi av Kulturetaten i Oslo kommune. Bildet viser Popsenterets julekalender i pandemiåret 2020, med sangstrofer fra kjente julesanger projisert på veggen. (Foto: Popsenteret)

Kulturetaten fant Popsenteret, som Slyngstad mener er i så dårlig økonomisk befatning at det like godt kan droppes helt.

–Kulturetaten har sagt at skal vi drive Popsenteret videre, så må man ha en større ramme for å kunne gjøre det. Det (Popsenteret, red.mrk.) har blitt gradvis kvelt over mange år, og har aldri hatt en budsjettramme som har vært tilfredsstillende. Derfor har vi spilt det inn som en mulighet at dersom man ikke klarer å øke rammen, så har vi tenkt at det heller bør avvikles, sa Slyngstad til bystyrets kultur- og utdanningsutvalg.

Se opptak fra møte i Kultur- og utdanningsutvalget, der Slyngstads innlegg kan spilles av 2:57:40 ut i videoen:

Tap av kulturtilbud, kulturhistorieformidling – og ni årsverk
Det er Kulturetaten i Oslo som driver Popsenteret. De ansatte har Kulturetaten som arbeidsgiver. Finansieringen av Popsenteret kommer fra Kulturetaten.

Stein Bjørnbekk, kommunikasjonssjef i Kulturetaten, sier at etaten har fulgt de politiske signalene og vedtakene i bystyrets budsjett i driften av Popsenteret.

– Helt siden oppstarten av Popsenteret i 2012 har det vært en krevende økonomisk situasjon for senteret, og frem til 2016 gikk man med underskudd. Popsenteret fikk i perioden 2017-19 ekstrabevilgninger på fire millioner kroner årlig. Da ekstrabevilgningene opphørte i 2020 gikk man tilbake til rammen fra 2016, sier Bjørnbekk.

Stein Bjørnbekk, kommunikasjonssjef i Kulturetaten i Oslo kommune. (Foto: Jørgen Rist Holmen)

Bortfallet av ekstrabevilgningene fra og med 2020 medførte en nedbemanning i 2021, men dette var ikke tilstrekkelig til å få regnskapet i balanse.

– Utviklingen på kostnadssiden viser at dersom man ønsker å opprettholde en bærekraftig økonomisk ramme for Popsenteret, er det nødvendig med en permanent økning i årlige bevilgninger på 7 millioner kroner. I Kulturetatens interne budsjettbehandling av de pålagte rammekuttene, har Popsenteret blitt behandlet på lik linke med de øvrige virksomhetene i etaten, sier Bjørnbekk.

I konsekvensanalysen av de foreslåtte kuttene skriver Kulturetaten at:
«En avvikling av Popsenteret vil medføre overtallighet for 8,86 årsverk, som kommunen har lønns- og personalansvar for, inntil de ansatte har funnet annen jobb enten i eller utenfor kommunen. Avviklingen starter ved årsskiftet, og 2025 vil primært gå med til å ivareta og følge opp de ansatte, avslutte ulike prosjekter og samarbeid, organisere samlinger og utstyr, og si opp lisenser, vederlag med videre. For byen innebærer avvikling tap av et kulturtilbud i Oslo, kulturhistorieformidling og formidlingstilbud bl.a. for barn og unge i skole, barnehage og familier.»

Ber om ny organisasjonsform
Musikkbyen Oslo, Kee Eides «plattform for alle som er opptatt av hva musikk betyr for Oslo – og hva Oslo kan bety for musikk» har lagt fram et forslag for bystyret om en reetablering av Popsenteret med en ny organisasjonsform.

Forslaget er et forsøk på å hindre at Popsenteret må begynne å pakke sammen fra starten av 2025. I stedet vil Eide at det skal gjøres et forsøk på å finne andre som vil drive senteret videre.

Ingen konkrete
Musikkbyen Oslo peker ikke på noen konkrete aktører som Eide mener kan overta, men skriver mer generelt at «neste versjon kan være et ideelt basert selskap for kultur, slik mange av de øvrige kulturinstitusjonene i Oslo er».

– På nåværende tidspunkt bør dette stilles åpent, slik at man kan inspirere bredere etter interesserte aktører, sier Eide.

Kee Eide i Musikkbyen Oslo. (Foto: Tellef Øgrim)

I sitt forslag til bystyret skriver han at hensikten er å hindre «nedpakking og avhending» slik at «spesialbygde lokaler, investeringer og utvikling for flere hundre millioner ikke går tapt. Derfor er det viktig at Kulturetaten ikke planlegger annen type egenaktivitet eller egen administrativ virksomhet i lokalene.»

Rollekonflikt?
– Ikke helt ulikt Kulturetatens egen begrunnelse for nedlegging, skriver du i forslaget at Kulturetatens ledelse igjennom årene har sulteforet og redusert senterets økonomiske rammer. Har kommunen i realiteten hemmet utviklingen av Popsenteret?

– De ansatte på Popsenteret gjør en fantastisk flott jobb, som er utrolig viktig for Oslo som musikkby. Samtidig er senteret en integrert del av kommunens kulturetat, som har svært mange internt konkurrerende formål, oppgaver og prioriteringer. Det kan også ligge en rollekonflikt i at etaten både fungerer som myndighetsutøver ovenfor kulturlivet, og samtidig selv skal være en utøvende del av det, sier Eide.

Han mener at det å være del av en kommune kanskje oppfattes som en trygg løsning, men at det også gir utfordringer de øvrige kulturvirksomhetene i byen ikke har.

– Hvordan har denne sulteforingen i praksis foregått?

– Etter at Popsenteret åpnet, er de økonomiske rammene for senteret definert internt av Kulturetaten selv, som en del av etatens samlede driftsramme. Det er ikke politikerne som har satt eller øremerket driftsmidlene som brukes på senteret – ut over den opprinnelige tildelingen ved oppstarten, og tre år med satsingsmidler. Justert for kroneverdi er dagens ramme 6-7 millioner lavere enn ved oppstarten.  Ser man bort fra husleiekostnaden, er midlene til selve driften nesten halvert – og det må derfor være en enorm utfordring for de ansatte å opprettholde et aktuelt og oppdatert tilbud. Likevel er senteret noe av det mest populære Kulturetaten har, med opptil 60 000 besøk i året. Popsenteret har høyere besøkstall og lavere kostnad per besøk enn tilsvarende museer i Oslo, sier Eide.

Utstilling på Popsenteret. (Foto: Paal Ritter Schjerven)

Droppet prisjustering?
Han legger til at Kulturetaten har fått årlige justeringer for lønns- og prisvekst, men at midlene ikke ser ut til å ha blitt tilført senteret.

Etater i kommunen kan disponere eller omdisponere budsjettene sine innen etatens totalramme, men kun slik at det ikke rammer målene som er satt av bystyret.

Eide oppfatter det som «spesielt» at Kulturetaten beskriver sin egen drift av Popsenteret som en gradvis kvelning, og mener at etaten nå skjermer sin egen drift mot effektiviseringer og innsparing ved å «droppe kulturtilbudet til befolkningen».

Peker på besøkssvikt
Kulturetaten sier til Ballade at det er feil at etaten har nedprioritert senteret.

– Popsenteret har blitt behandlet på lik linje med øvrige deler av Kulturetatens virksomhetsområder, og det er ikke tatt penger fra Popsenteret og overført til andre. Når det gjelder Popsenterets besøkstall var det i fjor på 38 000. Årets tall er naturlig nok ikke klare ennå, men de ser ikke ut til å bli høyere enn fjorårets. Besøkstallet var oppe i 60 000 besøkende i 2018 da vi mottok ekstraordinære midler, og dette understreker poenget vårt om behovet for ekstramidler på permanent basis hvis Popsenteret skal ha en fremtid. Det er også over år gjort flere forsøk på konsolideringer av Popsenteret for å finne andre driftsmodeller, uten at dette har lykkes, sier kommunikasjonssjef Stein Bjørnbekk.

Eide har ikke tro på at litt mer penger hadde gjort noen egentlig forskjell.

– Økt ramme hadde selvfølgelig vært best, men det er vanskelig å se at «et lite budsjett» for Popsenteret er verre enn null budsjett, sier Eide.

Nytt ideelt selskap?
– Er tanken bak forslaget deres at musikkbransjen bør overta driften av Popsenteret?

– Bransjen har i utgangspunktet mer enn nok med sine oppgaver, og med å holde hodet over vannet, svarer Kee Eide.
– Det er likevel grunn til å håpe at det finnes krefter som har engasjement og kompetanse til å bygge videre på det som er skapt, og som kan føle ansvar for å ivareta den opprinnelige 100-millionersinvesteringen og det som er bygget opp over 10 -12 år, gjennom for eksempel et ideelt selskap.

– Men da er det helt avgjørende at senteret ikke rives ned og destrueres ved årsskiftet, når Kulturetaten skal stanse sin drift, fortsetter han.
– Og den appellen går til bystyret: Det vil tross alt være for dumt om alt går tapt, før man har funnet ut om interesse og initiativ finnes for en neste utgave av et musikksenter, som fortsatt kan bidra til Oslos identitet som musikkby.