Men dråpene faller til bakken. Derfor kan vi konkludere med at korsang er innenfor smittevernet, sier Norges Korforbund etter ny studie.
Sprer korsang mer dråper enn latter? En ny studie gir svaret, skriver SINTEF og Norges Korforbund i en pressemelding.
En korona-relatert studie har sett nærmere på hvordan dråper sprer seg ved blant annet opera, latter og diktdeklamering. På oppdrag fra Norges Korforbund har forskere ved SINTEF Digital sett nærmere på hvorvidt sang og spill på instrumenter som tuba, klarinett og fløyte produserer mer dråper enn ved vanlig sosialt samvær. Formålet har vært å levere kunnskap ulike musikkorganisasjoner benytter i sin vurdering av koronarestriksjonene.
Dråpenes rekkevidde
Sammen med seniorforsker Jon Tschudi og forskningsleder Marion Farrell har forsker Tim Dunker målt dråpenes ferd under ulike aktiviteter og antall dråper produsert av blant annet to kvinnelige sangere som har sunget, snakket, ledd og deklamert dikt. Målinger ble også utført ved spill på tuba, fløyte, klarinett og bare tubaens munnstykke.
– Vi har sett at vanlig tale og deklamering av dikt produserer færre dråper enn sang. De fleste dråpene som ble målt, fulgte en ballistisk bane. Vi har estimert at de fleste traff bakken etter omtrent én meter, forklarer Tim Dunker.
– Dette er gode nyheter for oss. Det understøtter at det er forsvarlig å drive med kulturaktiviteter med de avstandsreglene vi har i Norsk musikkråds veileder. Vi er glade for at aktiviteten nå starter opp igjen rundt i Norge, sier generalsekretær Åsmund Mæhle i Norges Korforbund.
Ved å bygge et bærbart målingsoppsett kunne forskerne måle antall dråper som var over en viss størrelse. Synging produserte flest dråper, mens latter produserte omtrent samme mengde. Et viktig aspekt studien viser er at høydeforskjell spiller inn, skriver korforbundet. Står noen høyere enn andre, som på en operascene eller kortrapp, kan dråper med tilstrekkelig størrelse og hastighet nå lenger enn en meter før de treffer bakken.
– Det er ikke opp til oss å fastsette smittevernregler for kulturlivet. Vi har gjort målinger som først og fremst sier noe om hvordan dråper som kan smitte oppfører seg, understreker seniorforsker Jon Tschudi.
Over hele verden har forskere angrepet korona-forskningen fra ulike vinkler, også ved SINTEF. Dråpespredningsstudiet er midlertid et begrenset prosjekt som ikke gir svar på alt:
– Dette er en mindre studie som har statistisk få målinger, mens et større forskningsprosjekt vil kunne gi oss mer detaljert kunnskap om dråper som sprer seg fra ulike individer og aktiviteter, sier Tschudi i pressemeldinga.
Les mer om studien her.
