
Det ligner på en egen «Andsnes-festival», det som foregår på Elbphilharmonie i Hamburg akkurat nå. Denne uken har den norske stjernepianisten Leif Ove Andsnes fire konserter på fem dager. Musikk av Johannes Brahms står i sentrum. Men i 2027 kommer det mye mer: I alt byr Andsnes på musikk av 13 komponister; spennet er fra italiensk 1700-tallsmusikk til en urfremføring av en spesialskrevet pianokonsert signert en av USAs nye komponiststjerner.(Foto: Helge Hansen / Montag)
Andsnes gjør Elbphilharmonie til hjemmebane
Leif Ove Andsnes gjør hele ni konserter i verdens hotteste konserthus frem til sommeren. Internasjonale kritikere applauderer før de har hørt en eneste tone. Og Andsnes gleder seg.
– Aldri tidligere har jeg gjort så mye forskjellig i samme hus i løpet av en sesong. Jeg ser at jeg ender opp med å spille hele 11 komponister i Hamburg denne sesongen, og de fleste av disse med større verk. Boccherini, Schumann, Brahms, Missy Mazzoli, Kurtag, Ernst von Dohnanyi, Beethoven, Debussy, Poulenc, Marius Neset og Britten. Jeg er glad over å kunne vise mange forskjellige «ansikter» i løpet av sesongen i Hamburg, sier Andsnes til Ballade.

Leif Ove Andsnes under konserten i Elbphilharmonie i går kveld, torsdag 16. okt 2026. På programmet var Johannes Brahms’ berømte pianokonsert nr. 2, som Andsnes fremførte sammen med NDR-orkesteret, ledet av den amerikanske sjefdirigenten Alan Gilbert. (Foto: NDR / Lena Mackel)
– Ja, ni konserter på en sesong er svært mange. Men trolig ikke enestående. Og jeg må si at jeg er spesielt imponert av bredden i repertoaret, sier Gavin Dixon, kritikkredaktør i det britiske musikkmagasinet Gramophone til Ballade.
Elbphilharmonie fyller ti år i 2027, men stjernedrysset over Hamburg har allerede begynt. Og akkurat denne uken handler alt om Leif Ove Andsnes, som spiller fire konserter på fem dager.
Historiske klanger, tarmstrenger og jazz
Det begynte midt i uken (onsdag 14. oktober) med en kammerkonsert; to pianokvintetter av italienske Luigi Boccherini (1743-1805), og en av tyske Robert Schumann (1810-1856) sammen med strykere fra NDR Elbphilharmonie Orchester.
Å spille Boccherini har Andsnes selv sagt er en slags guilty pleasure, som han nå har tatt ut i full offentlighet i Elbphilharmonies Kleiner Saal – for 550 tilskuere. Han har gjort det på en helt spesiell måte, og har beveget seg, som han selv sier, «litt utenfor allfarvei»: Resultatet ble at Andsnes for første gang i karrieren spilte en hel konsert på historiske instrumenter.
Boccherini ble spilt på en kopi av et Graf hammerklaver fra 1819, og Schumann på et Blüthner fra 1853. Strykerne spilte på tarmstrenger. Alt dette for å gi et klangbilde Andsnes lenge har vært interessert i å utforske.
Resten av uken er viet Hamburgs store komponist Johannes Brahms (1833-1867) og hans berømte pianokonsert nr. 2 sammen med NDR-orkesteret (det offentlige kringkastingsselskapet Norddeutscher Rundfunk, red.anm.), ledet av den amerikanske sjefdirigenten Alan Gilbert.
Han har tidligere ledet New York Philharmonic (fra 2009 til 2017), og Andsnes har samarbeidet med ham lenge. Senere i høst skal Andsnes, Gilbert og orkesteret videre til Budapest og Wien med Brahms som trekkplaster.

NRD Elbphilharmonie Orchestre er et orkester som på alle måter nyter godt av å ha flyttet inn i Elbphilharmonie for ti år siden. Leif Ove Andsnes er Artist in Residence med orkesteret, og utvikler nå et bredt musikalsk samarbeid. Etter denne ukens konserter i Hamburg venter Brahms-konserter i både Wien og Budapest. Pluss mange konserter i Hamburg i 2027. (Foto: Thomas Kierok / NDR)
Denne sesongen er Andsnes Artist in Residence med orkesteret som har Elbphilharmonie som sitt eget konserthus. Den norske stjernepianisten har en relativt kort historikk med orkesteret, men nå videreutvikles relasjonen med sju av de ni konsertene Andsnes skal ha i Hamburg frem til sommeren.

Amerikanske Alan Gilbert dirigerte Andsnes og orkesteret under Brahms-konserten i Hamburgs Elbphilharmonie 16. oktober. (Foto: NDR / Lena Mackel)
Med seg i denne prosessen trekker Andsnes også inn to andre norske musikere som markerer seg stadig sterkere internasjonalt; jazzsaxofonisten og komponisten Marius Neset og dirigenten Tabita Berglund. Begge står på plakaten i juni.
Ledige stillinger
– Neset har jeg arbeidet med de siste årene. Han skriver veldig fint for oss i en miks av jazz-elementer og en klassisk tradisjon. I konserten i juni har jeg han med på et par verk, og jeg synes disse står godt opp mot lyse energiske verk av Poulenc og Britten som jeg spiller i samme program, forteller Andsnes.

Jazzsaxofonisten og komponisten Marius Neset skal også få skinne i Elbphilharmonie. Når internasjonale kritikere berømmer Andsnes for å tørre å være mer enn «bare» en klassisk pianist, trekkes samarbeidet med Neset frem. Sammen ga de ut det kritikerroste albumet Who We Are (Simax Classic) i 2024. En CD som «oser av en nesten barnlig musikkglede fra disse ellers så verdensvante musikerne, noe som gjør den til en herlig lytteopplevelse», skrev Ballades anmelder Ola Nordal. (Foto: Helge Hansen / Sony)
Tenker «utenfor boksen»
De to konsertene i Elbphilharmonie som er utenom NDR-samarbeidet aspirerer begge til betegnelsen sesongens høydepunkter: Først kommer en solokonsert i april knyttet til konserthusets omfattende markering av 200-årsjubileet for Beethovens død, og så skal Andsnes spille Norges mest berømte klassiske verk; Edvard Griegs a-mollkonsert med Berlinfilharmonien i mai. Kirill Petrenko dirigerer.
Og konserten er selvsagt utsolgt. I Elbphilharmonies presentasjon av konserten gis Andsnes ros for å følge opp Grieg og holde norsk musikk synlig i den «klassiske musikkens verden».
– Med årene er jeg blitt mer interessert i å samarbeide tettere med noen institusjoner, heller enn kun å gjøre enkeltkonserter. Det gir meg en større nærhet til både NDR-orkesteret og publikum i Hamburg, og samarbeidspartnere i Elbphilharmonie, som jeg kjenner godt fra tidligere, sier Andsnes.
Dixon i Gramophone liker at Andsnes velger både Brahms og Benjamin Britten (1913-1976), og at han også inkluderer musikk av Neset og den stadig mer profilerte amerikanske Missy Mazzoli. Sistnevnte har til nå gjort seg mest gjeldende på operafronten. Dette viser, slik Dixon ser det, at han ikke er redd for å «tenke utenfor boksen». Og valget av Brahms, som en vesentlig del av dette samarbeidet, er svært interessant, mener Dixon:
– Jeg tror ikke Andsnes har spilt inn hans musikk. Men at han nå fordyper seg i Brahms er logisk, siden han over lang tid har vært nært knyttet til Beethoven og Schubert. Brahms er det neste steget historisk, sier han.

– Jeg må si at jeg er spesielt imponert av bredden i repertoaret, sier Gavin Dixon, kritikkredaktør i det britiske musikkmagasinet Gramophone, til Ballade. Han ser på det som logisk at Andsnes nå fordyper seg i Brahms, og berømmer ham samtidig for å være villig til «å tenke utenfor boksen» når han samarbeider med både jazzmusikeren Marius Neset og den multitaskende samtidskomponisten Missy Mazzoli. (Foto: Jean Dixon)
NDR-orkesteret er et radio-orkester, som Tyskland fortsatt har mange av, men som ikke har klart å ta plass helt i toppen blant Europas ledende orkestre.
– NDR-orkesterets mest suksessfulle periode var på 1980-tallet under Günter Wand, med noen gode innspillinger. Men, ja, perioden med Gilbert har også vært suksessfull. Det er på mange måter overraskende, da hans tid med New York Philharmonic var en skuffelse. Men det nye konserthuset, og at orkesteret fikk nytt navn da det flyttet inn i Elbphilharmonie, er en del av forklaringen, sier Dixon. (Orkesteret ble grunnlagt som Orchester des Nordwestdeutschen Rundfunks i 1945, journ. anm.)
Ingen CD i sikte
Han legger til at han ikke tror Andsnes vil bety noe for profilen eller statusen, dersom NDR-orkesteret ikke får til en eller flere utgivelser med Andsnes på hans plateselskap Sony Classical.
– Det kan endre bildet, sier Dixon. – Men Andsnes trekker fulle hus, helt uavhengig av hvilket orkester han spiller med, legger han til.
Når Andsnes spiller Brahms med NDR-orkesteret denne uken når musikken ut på radio, men det er foreløpig ingen planer om en CD-utgivelse.
– Men det kan være en god idé, sier Gilbert til Ballade, etter å ha blitt gjort oppmerksom på at Andsnes ikke har spilt inn Brahms tidligere.
– Våre mange konserter med Andsnes er en stor inspirasjon, for meg og hele orkesteret. Han er en åpen og dedikert kunstner, opptatt av å bryte ned sjangergrenser, noe også jeg synes er svært viktig, utdyper Gilbert til oss. Og han liker svært godt at musikk av Neset er med på to av konsertene.

Amerikanske Alan Gilbert, sjefdirigent ved NDR-orkesteret, ser på samarbeidet med Leif Ove Andsnes som svært stimulerende. Han vil nå utforske mulighetene for å spille inn Brahms pianokonsert nr. 2, og annet Brahms-materiale med Andsnes. Noe som vil skape stor blest om orkesteret, og gi det et løft flere kritikere ønsker seg. Johannes Brahms er Hamburgs store komponist, og fortsatt mangler en Brahms-utgivelse med Andsnes. (Foto: Marco Borggreve / NDR / Elbphilharmonie)
Denne høsten har Andsnes spilt Brahms pianokonsert nr. 2 på turné med Bergen Filharmoniske Orkester i Frankrike og Italia, og med Stavanger Symfoniorkester i Stavanger konserthus – til terningkast seks i Stavanger Aftenblad. Så det kan hende det kan bli konkurranse om en eventuell Brahms-innspilling.
Andsnes i sin gullalder
De tre Brahms-konsertene denne uken (15., 16. og 18. oktober) er alle utsolgt i Elbphilharmonies store sal; en sal hele den klassiske musikkeliten har lovprist i ti år. I et hus både Wiener Philharmoniker, Berlinfilharmonien og Oslo-filharmonien elsker. Gilbert sier til Ballade at huset bare blir bedre og bedre.
Det samme mener flere kritikere at man også kan si om Andsnes.
– Andsnes er inne i sin gullalder som pianist, han er 56 år – en utmerket alder for en mann og pianist, sier den russiske kritikeren Vladimir Dudin til Ballade.
Dudin har fulgt Andsnes over lang tid, og selv om russere, utøvere som kritikere, langt på vei har blitt usynlige i det europeiske kulturbildet etter Russlands invasjon av Ukraina, følger Dudin godt med og hører og anmelder så mange konserter som mulig i Europa.

Den russiske kritikeren Vladimir Dudin har fulgt Leif Ove Andsnes over lang tid, og mener den norske pianisten nå står på høyden av sin karriere: Han nyter godt av å ha gode folk rundt seg, og spiller hele tiden i de riktige og beste salene. – Andsnes er virkelig en av de kunstnerne du ønsker å høre om igjen og om igjen, og hans spill kombinerer teknikk og dybde. Han leser musikkens tekst og formidler komposisjonenes idé på en verdig og nobel måte, sier Dudin til Ballade. (Foto: Anna Flegentova)
Han reiser fortsatt en del i Europa. Etter hans vurdering er ikke Andsnes’ ni konserter i Elbphilharmonie oppsiktsvekkende mange.
– Det er først og fremst et bevis på at han er en god pianist, selvsagt, og et bevis på at han nyter godt av jobben et utmerket personlig management gjør for ham. Noe som er helt avgjørende i våre dager, sier Dudin, som de siste tjue årene har vært en av Russlands fremste kritikere.
Slik han ser det er apparatet rundt de store stjernene helt avgjørende for at de hele tiden skal kunne spille på de mest interessante stedene, i de beste salene, med de beste orkestrene.
– Andsnes er virkelig en av de kunstnerne du ønsker å høre om igjen og om igjen, og hans spill kombinerer teknikk og dybde. Med stor ro balanserer han et stort spenn av følelser og utforsker musikkens muligheter. Han leser musikkens tekst og formidler komposisjonenes idé på en verdig og nobel måte. Han forstår både detaljene og helheten, sier Dudin til Ballade.
«Alltid godt å ha ham her»
Tidligere i år har Andsnes blitt feiret for å ha løftet Geirr Tveitt frem i et nytt lys (Leif Ove Andsnes, klaver/Solveig Andsnes, vokal: Geirr Tveitt, Sonata No. 29, Folk tunes and Songs, Simax 2026).
Albumet har fått stor oppmerksomhet verden rundt, med strålende anmeldelser, og albumet har stimulert en rekke internasjonale journalister til å se nærmere på norsk musikk – som noe mer enn bare Grieg. Men Tveitts musikk blir ikke med når Andsnes kommer som en stor publikumsfavoritt til Elbphilharmonie.
I høst, og hele neste år, i denne jubileumssesjonen, strømmer verdensstjernene – både solistene, dirigentene og orkestrene – til Hamburg.
– Det er alltid godt å ha Andsnes her, sier den journalisten som har hørt flere konserter i Elbphilharmonie enn noen andre; Joachim Mischke, musikkjournalistikkens grand old man i Hamburg.
Konkurranse om oppmerksomheten
Som kritiker og kulturkommentator i Hamburger Abendblatt har han vært til stede på de fleste av Andsnes’ konserter i byen – og på et stort antall av hans konserter andre steder også.

Leif Ove Andsnes og orkesteret under Brahms-konserten i Elbphilharmonie torsdag kveld. (Foto: NDR/Lena Mackel)
Men han fikk ikke med seg Andsnes’ to første konserter i Elbphilharmonie denne uken. Og det irriterer fortsatt Mischke at han i 2023 gikk glipp av et ambisiøst prosjekt med Andsnes og NDR Vocalensemble (dirigert av Grete Pedersen), der blant annet Franz Liszt (Via Crucis, S. 504a / Les 14 stations de la croix) sto på programmet.
– Jeg kan ikke forstå hvorfor jeg ikke var der… Uansett: Andsnes er stamgjest på Elbphilharmonie, ofte med NDR-orkesteret, men tidligere også med Mahler Chamber Orchestra og hans Mozart-prosjekt. Og med Grieg. Jeg gleder meg til hans Brahms-konsert. Men i denne jubileumsfeiringen er «konkurransen» skarp. Vi er velsignet med så mange store navn på plakaten at Andsnes ikke er alene på toppen, sier Mischke til Ballade.

Joachim Mischke, kritiker og kulturkommentator i Hamburger Abendblatt, regner Leif Ove Andsnes som en populær stamgjest i Elbphilharmonie. – Det er alltid godt å ha ham her. Jeg gleder meg, men i denne jubileumssesongen er «konkurransen» skarp. Vi er velsignet med så mange store navn på plakaten at Andsnes ikke er alene på toppen, sier Mischke til Ballade. (Foto: Jens-Eirik Larsen)
– Hele sju av USAs fremste orkestre kommer, den kinesiske stjernepianisten Lang Lang skal spille alle Beethovens konserter, og et av den klassiske musikkens kultverk, Prometeo, en «opera» om menneskets forsøk fra å frigjøre seg fra gudene av den italienske komponisten Luigi Nono (1924-1990), blir et annet høydepunkt. Så kommer Klaus Mäkelä, først med Concertgebouw-orkesteret, så med sitt andre orkester Chicago Symphony Orchestra, utdyper Mischke.
Og drar litt mer av listen av stjernenavn han gleder seg til å høre: den litauiske operastjernen Asmik Grigorian, Islands store pianist Vikingur Olafsson, spansk-katalanske Jordi Saval, som er verdens fremste på det historiske instrumentet gambe, og tyske Bamberger Symphoniker med symfoniene til tsjekkiske Bohuslav Martinu.
Hyller Elbphilharmonie
Hele listen kommer midt i november. Og for «alle» klassiske utøvere er Hamburg the place to be fra nå av og ut 2027. Og Andsnes er i aller høyeste grad til stede.
Til Ballade sier Andsnes at Elbphilharmonie har forandret Hamburg, og at bygget har en spesiell tiltrekningskraft på publikum, som fremdeles strømmer til konsertene, som da bygget var nytt.
– Det gjelder både turister og byens befolkning. Dette gir muligheter for arrangørene, som kan ta flere sjanser i programsettingen enn man ofte gjør i de store kommersielle salene hvor det gjelder å få fullt hus. Fulle hus er blitt det vanlige i Elbphilharmonie, sier Andsnes, og legger til:
– Hele havneområdet er blitt attraktivt og levende på en helt ny måte. Bygget er spektakulært, og jeg synes også salene er veldig gode, både den intime kammersalen og den store salen, med seter på kryss og tvers og både foran og bak scenen, sier han.

Elbphilharmonie i Hamburg har blitt konserthuset alle vil spille i. Det ses nå på som symbolet på det nye, moderne Tyskland. 2026-27-sesongen er en stor feiring av konserthusets første ti år. «Alle» stjernene i den klassiske musikkverdenen er på plass i det som har blitt et kulturelt fyrtårn med global rekkevidde. Stjernedrysset har allerede begynt, i et bygg som til nå har hatt over 6200 konserter og mer enn 130 urpremierer. (Foto: Thies Rätzke / Elbphilharmonie)
Han peker på at akustikken var veldig omdiskutert i begynnelsen, og at det er steder i salen hvor det føles litt klinisk og «tørt» akustisk.
– Solistposisjonen når man spiller med orkester er et sånt punkt, man kan føle seg litt alene der. Lenger inne på scenen er det mer etterklang og akustisk skjønnhet, og den beste opplevelsen jeg har hatt på scenen var antagelig da jeg spilte der helt alene, altså solo recital, hvor flygelet sto et stykke innpå scenen. Det føltes helt fantastisk, en blanding av intimt og luftig og stort, forteller Andsnes til Ballade.
Høydepunkt i februar
En av Andsnes’ konserter stikker seg ut; en konsert som Mischke i Hamburger Abendblatt ser på som et «ukonvensjonelt samarbeid» – nemlig det som skal lede frem til urpremieren på New York-baserte Mazzolis aller første pianokonsert.
Denne sesongen er hun spesiell partner for fire ensembler; ADR Elbphilharmonie Orchestre, ARD Radiophilharmonie, ADR Bigband og NDR Vocalensemble. Hun har fått tittelen Artist Across Ensembles, og er en sentral premissleverandør i samtidsmusikken; som komponist, instrumentalist (pianist), workshopleder og mentor.
– Jeg har fått notene nå, og dette blir et høydepunkt i sesongen, sier Andsnes om prosjektet.
– Jeg skal møte henne i New York om en måneds tid. Flere orkestre har gått sammen om bestillingsverket, og urframførelsen skjer i Elbphilharmonie. Uken etter er det med New York Philharmonic Orchestra, forteller Andsnes.
Musikken er skrevet for ham – uten at komponisten hadde noen form for tilknytning til den norske stjernen da ideen ble født. Mazzoli kom i kontakt med Andsnes gjennom sin venn, den norske fiolinisten Peter Herresthal, som også er professor ved Norges musikkhøgskole.

Missy Mazzolis status vil øke betraktelig i og med at hun denne sesongen har Elbphilharmonie som sin tumleplass. Hun er Artist Across Ensembles – og skal samarbeide med fire ensembler under NDR-paraplyen. Hennes verkliste omfatter symfonisk musikk, konserter, operaer, korverk, kammermusikk og eksperimentelle stykker. Og hun er snart klar med sin første pianokonsert – spesialskrevet for Leif Ove Andsnes. (Foto: Caroline Tompkins / Elbphilharmonie)
Nylig ble Mazzoli intervjuet av Mischke i Hamburger Abendblatt, og her forteller hun om bakgrunnen for konserten:
Jeg sa til Peter: «Jeg er pianist og elsker å skrive orkestermusikk, men jeg har aldri fått muligheten til å komponere en konsert.» Han sa: «Jeg er venn med Leif Ove. Vil du skrive noe for ham?» Og jeg svarte: «Absolutt. Jeg er en stor beundrer av ham.» Vi begynte først å diskutere selve pianostemmen i sommer, hovedsakelig på e-post. Han utfordrer meg til å skrive på en måte som er virtuos, men som fremfor alt får frem alle tenkelige klangfarger i pianoet. Når man skriver en konsert for noen, er det alltid et samarbeid. Det er tross alt den personen som må leve med verket på scenen, ikke jeg.
Konserten som finner sted 6. februar selger godt allerede.
Ydmyk stjernepianist
Hamburger Abendblatts kritiker Viktor Oliver har hørt både Andsnes’ kammerkonsert onsdag kveld og hans tolkning av Brahms torsdag kveld.

Leif Ove Andsnes og NDR-orkesteret i Elbphilharmonie. – Bygget er spektakulært, og jeg synes også salene er veldig gode, både den intime kammersalen og den store salen, med seter på kryss og tvers og både foran og bak scenen, sier Andsnes til Ballade. (Foto: NDR / Lena Mackel)
Han rapporterer om en stjernepianist som er svært opptatt av samspillet med orkesteret:
Etter en intim musikalsk utveksling med enkelte orkestermedlemmer (fra NDR-orkesteret) under kammermusikkonserten i Elbphilharmonies lille sal, vendte han torsdag tilbake for å fremføre Johannes Brahms’ klaverkonsert nr. 2 i B-dur, op. 83, i den store salen. Selv i dette omfattende verket – der klaversolisten i mindre grad fremstår som en dominerende virtuos, og mer som en likeverdig partner med hele orkesteret – fantes det en rekke partier preget av en nesten kammermusikalsk finfølelse, som ga ulike musikere anledning til å gå i direkte dialog med ham.
I sin anmeldelse trekker Oliver blant annet frem samspillet med cellist Christopher Franzius i en «sangbar solo som ble bare sporadisk akkompagnert av korte triller fra klaveret», og at «Andsnes spilte med stor letthet, bemerkelsesverdig presisjon og en finstemt balanse».
I tillegg til det som til nå er på plakaten har Andsnes også en overraskelse på lager.
– Det er ikke annonsert ennå, men det dreier seg om en club-konsert – i uformell setting i januar, sier han til Ballade. Detaljene vil han ikke ut med ennå. Alt ligger til rette for en sjangeroverskridende kveld et sted i Hamburg.




















