Gro Marie Svidal (Foto: Sigrid Winther)

Master i snakk

Gro Marie Svidal har skrevet om den muntlige kommentarens rolle i fremføringen av musikk.

Kalender

Cantango på Gamle Raadhus Scene

02/09/2020 Kl. 19:00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

Gro Marie Svidal holder onsdag masterkonsert ved Norges musikkhøgskole. I tillegg til fremføringen har Svidal også skrevet en oppgave om noe som ligger litt på siden av selve musikken – nemlig den muntlige kommentarens rolle under konserten. Det er flere grunner til at hun ble opptatt av denne delen av musikkpresentasjonen.
— I folkemusikkmiljøet er det helt vanlig å fortelle mye om slåttene man skal fremføre. Etterhvert som jeg har gravd i bakgrunnsmaterialet om slåttene og funnet ut mer, har jeg fått et behov for å kunne presentere dette og bli tryggere i formidlingen. Det handler også om å få større kunnskap om hvordan presentasjonen påvirker lytteropplevelsen. Det er jo dette som skiller konserter fra andre lytteropplevelser, at en får se og høre personen bak instrumentet. Og for folkemusikken har det i det siste vært stor utvikling i hvilke arenaer den spilles på, noe som igjen betyr at vi får nye publikumsgrupper som kanskje ikke har den inneforståtte kompetansen som andre har. Da er den verbale kommunikasjonen et verktøy for å gjøre dem bedre kjent med musikken, sier Svidal.
— Hva forteller du? Er det mest pedagogisk? Eller er underholdningsaspektet like viktig?
— I oppgaven min har jeg vektlagt tre elementer: Skape kontakt mellom scene og sal, skape en kontekst og forståelsesramme om musikken, og, ikke minst, presentere meg selv som utøver.
— Hvordan gjør du det?
— Kommentaren viser indirekte hva slags person man er. Hvis jeg vektlegger det informative og snakker mest om årstall og sånn, vil det kanskje vise at jeg er en systematisk person som er opptatt av å katalogisere musikken. Hvis en shower og lager vitser hele tiden, er man kanskje mer løs og ledig.
— Og hva slags type er du?
— Jeg er opptatt av å skape nærhet med publikum, å komme i kontakt med dem. Da har jeg erfart at det funker best med en blanding av humor og mer informative kommentarer.
— Er dette noe du øver på på lik linje med fremførelsen av musikken?
— Ja. Jeg er ikke så spontan når det kommer til slike ting, så jeg må tenke mye gjennom hva jeg vil si. Jeg tenker at det å presentere musikk på denne måten er som å improvisere – en må ha mye erfaring og kunnskap å ta av for å få det til på en god måte.
— Er oppgaven din overførbar til andre sjangere?
— Det vil jeg absolutt si. Jeg har tatt utgangspunkt i den sjangeren og stilarten som jeg kjenner best, men oppgaven er samtidig såpass bred at det skal være overførbart til andre sjangere. Jeg har møtt mange andre utøvere og snakket med dem om dette, og det er gjennkjennbart for de fleste. Dette med presentasjon er jo noe utøvere gjør hele tiden.
— På MySpace-siden din finner jeg “Springar etter Ola Nos”. Har du en presentasjon klar for den?
— Javisst. Skal vi se… “Ola Nos var en framifrå utøver. Han kom fra Sunnfjord, og jeg ser han for meg som en kraftfull kar med sterke meininger, og sterke farger både i klesvei og spillestil.”
— Det var kort! Det er bare et par setninger, altså?
— Ja, det trenger ikke være noe mer. Det finnes slåtter som har lange historier knyttet til seg, men mitt primærområde er Sogn og Fjordane, og der er det ikke så vanlig med lange historier. Det har igjen ført til at jeg må grave selv etter informasjon, og lage egne presentasjoner. Og når jeg sier at jeg “ser han for meg” sånn og sånn, er ikke det så bastant – det gir mer rom for at publikum kan tolke musikken som de vil.

Stillinger

Direktør for komponisthjemmene

KODE Kunstmuseer og komponisthjem

Kantor

Haugesund Kirkelige Fellesråd

Festivalsjef

Kongsberg Jazzfestival

Assistentdirigent

Arktisk Filharmoni AS

Daglig leder

Høstscena

Pianostemmere/ klaverteknikere

Norges musikkhøgskole (NMH)

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev