Kulturrådet ønsker mer kunnskap om hvordan musikk i dag komponeres, skapes og produseres, og lyser nå ut midler til forskningsprogrammet «Skapende praksiser i musikk».
– Vi vet at musikk skapes på mange forskjellige måter, det klassiske bildet av komponisten som sitter over notearkene representerer bare en liten del av bildet. Studieobjektet i programmet er derfor de skapende utøverne selv, og praksisene deres. Vi ønsker å komme tett på mangfoldet som finnes der ute og håper på søknader som dekker skapende praksiser hos låtskrivere, utøvere, folkemusikere, improvisasjonsmusikere, kuratorer, produsenter, DJ’er, med flere. Det sier forsker Anja Nylund Hagen i en epost til Ballade.no når Kulturrådet lyser ut 2,3 millioner kroner til programmet hun er ansvarlig for.
Hun håper at Kulturrådet med denne utlysningen klarer å treffe bredt i ulike miljøer, og presiserer at både vitenskapelige og kunstneriske metoder kan tas i bruk hos søkere.
– Det å forstå hvordan musikk skapes, og sammenhengene dette skjer i, handler om å forstå musikkens plass i samfunnet. Praksisnær forskning er Kulturrådets kjennemerke og ny kunnskap om praksisene som finnes i feltet er viktig i et musikkfaglig perspektiv, men også i rådets arbeid med å utvikle treffsikre støtteordninger, sier Jorunn Veiteberg, som leder Kulturrådets arbeid med forskning og utvikling.
I et intervju med Ballade.no har rådsleder i Kulturrådet, og komponist, Lars Petter Hagen svart på kritikk mot at elektronisk musikk og andre sjangre uten lang historie i norske støtteordninger ikke fanges opp av rådets ordninger. Da sa han at de ønsker å imøtegå musikkmiljøene i større grad enn i dag:
– Vi er oppmerksomme på at det kan finnes blindsoner og at feltet er i kontinuerlig bevegelse, sa Lars Petter Hagen. Skapende praksiser i musikk er en del av svaret hans på utfordringer som blant annet ble stilt i denne kronikken.
Prosjektene som får tilskudd skal levere minimum ett bidrag til Kulturrådet. Eventuelle øvrige resultater kan publiseres i andre vitenskapelige publiseringskanaler, som del av utstillinger eller konserter, eller som seminar- og konferanseframlegg. I tilfeller der forskningen publiseres eller fremvises andre steder, skal det opplyses om at den er støttet av Norsk kulturfond. Søknaden må inkludere en formidlingsplan.
Ujevn og uklar "Terminus"
Tekst og musikk trekker i hver sin retning, kryssende agendaer gjør resultatet dels for anmassende, dels for sprikende, midt i den gode viljen, skriver kritiker Erling E. Guldbrandsen om kammeroperaen "Terminus".
Om søyler, sari og svevende skip
Ballade klassisk tar for seg fire nye kunstmusikkplater, og kritikeren gleder seg over det han får oppleve.
Hvor brenner det, Erica Leypoldt og Lars Tefre Baade?
Vi må snakke om PROMO. Fungerer utstillingsvinduene i dag, og hvordan promoterer artister seg best i 2025? Hvem vil pressen egentlig snakke med? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
