Jeg er musiker og skal ut i verden. Nok en gang står jeg i security-kø på Gardermoen og vurderer om jeg har glemt noe, om jeg er forberedt på det jeg skal yte, om det blir bra….
Og her treffer jeg alltid kolleger, kulturfolk som meg, som skal ut i verden og skape scenekunst. Vi får korte samtaler på Ritazzakafeen før vi sprer oss til inn og utlands sidene av flyplassen.
Jeg føler at denne turen er viktig, og jeg vet at hver eneste av mine kolleger her på Gardermoen er både spent og fornøyd over å få reise ut og spille. For noen er det rutine , for andre et svimlende steg ut i nytt territorium. Norsk kultur er sterk og med vår økonomi har vi muligheten til å reise subsidiert til for eksempel Sør-Europa hvor arrangørene sliter med å betale honorar for smal musikk i disse dager. Norske kulturstøtteordninger er viktige bidragsytere til økonomien i SAS, Norwegian og Lufthansa.
Polisen smelter, havene stiger
Jeg har litt tid og setter meg med enda en kaffe og begynner å fundere på vekten av kulturlivets transport behov i én dag. På Facebook går det en strøm av artikler om at den globale oppvarmingen har stoppet opp. Jeg logger meg på SSB, Cicero, Bellona, Grønn Hverdag og andre klimaberegninger. Mange tall, som alle vinkler kalkuleringen forskjellig, men gjennomsnittlig kan jeg lese at fly per passasjer og kilometer slipper 200 ganger så mye co2 som elektrisk transport. Og at konsentrasjonen av Co 2 er økende, i atmosfærene og bundet i havene er fakta. Polisen smelter, havene stiger. Nøkkelordet er Co2, og flyreiser er en essensiell faktor. Med andre ord må jeg erkjenne at min tur til Roma er en del av dette bildet.
Jeg alene vil bidra med 0.26 tonn på denne turen – én vei, i følge SSB klimakalkulator. Hadde jeg reist med tog kunne jeg dele tallet på 200, så fremt toget var elektrisk hele veien. Med tog hadde jeg brukt ett og et halvt døgn fra sentrum til sentrum. med fly tar det 45 min til flyplass, en times venting, 2,5 timers flytur, venting på bagasje, tog til sentrum ca 6 timer totalt.
Vekten av et virke
Så, for at jeg skal spille mine toner i Roma, for et publikum jeg ikke vet antallet på, må verden ta imot ca et halvt tonn Co2. Dette er en helt abstrakt størrelse for meg. Hvordan ser et halvt tonn Co2 ut? Uansett høres det ikke bra ut.
Tankene går i forskjellige retninger:
Den iskalde: Hvis jeg var i forretningslivet kunne man vurdere dette ut ifra et ROI perspektiv. Return on investment. Verden investerer med økt karbonbelastning for at jeg skal reise til Roma for å spille. Hva får verden igjen? Er vekten av mitt kunstneriske virke viktig nok til at verden skal ta imot vekten av mitt Co2 igjen og igjen? Dét er en vond tankerekke å gå inn i, og dette er vel også en blindgate i og med at vekten av mitt virke forblir en ukjent størrelse. Kultur er viktig, men kan ikke veies…. tror jeg, her jeg sitter.
Hva skjer hvis vi fortsetter som før?
Hva ville effekten av at jeg ikke fløy være? Jeg ville spart verden for noen tonn Co2, men ville det spilt noen rolle? Et vulkanutbrudd eller en ekstra flyrute kommer til å utjevne dette med sinnssykt høy margin. Noen nye trær ville også tatt imot mye av mitt karbon. Hvis flere av kulturnomadene la om transportvanene, derimot…..
Hva skjer hvis vi bare fortsetter som før ? Vi vet at konsentrasjonen av Co2 nå har bikket over 400ppm i Arktis, vi vet at Co2-nivået i havet er en katastrofe, vi vet at 97 prosent av klimaforskerne nå er enige om at global oppvarming er menneskeskapt. Hvordan kan kulturlivet ikke ha noe med dette å gjøre i det hele tatt? Helt sikkert er det jo at vi bidrar, hver eneste gang vi spenner sikkerhetsbeltet og slår av mobilen.
Jeg prøver å se det fra den andre siden:
Hva hvis vi konsekvent tok tog i stedet ? Hva ville det ført til av omorganisering? Turneer måtte eventuelt organiseres langs tog nettet. Elbiler måtte dekke det øvrige. Vi ville måtte bruke mer tid til og fra konsertene, helt klart. Men hva hvis hele bildet dreier? Hvis byene sakte sentreres mer rundt jernbanen som hovedåre? På arkitektkonferansen Future Built i Sandvika 4 og 5 juni er det nettopp dette som er hovedtema: hvordan kan man styre byutviklingen i en bærekraftig retning, ved å fokusere på jernbanen som hovedtransportmiddel. Mange krefter på veldig mange politiske nivå arbeider nå seriøst med dette.
Oslo S det nye Gardermoen?
Kulturlivet kan gi blaffen, eller vi kan faktisk være med, først ved å begynne å se på problemet, dernest ved å peile ut områder vi ser muligheter for å forandre nåværende praksis uten at det går ut over publikums tilgang til kultur eller kunstnernes inntjening, og så ved faktisk å gjennomføre de tiltakene vi ser vi kan bidra med. Det er slett ikke sikkert at dette ville begrense oss så mye som vi tror pr i dag.
Ennå en tanke: Hva hvis oljeprisene firedobles plutselig ved en ny storkonflikt, slik at flyprisene gikk rett til himmels? Da ville vi blitt nødt til å tenke og handle annerledes. Det kan være det er både smart og riktig å se på denne problemstillingen nå, og ikke om fem eller ti år. Blir det Oslo S kulturnomadene møtes på i fremtiden?
Jon Balke er komponist, pianist og arrangør.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
