Etterlyser kvalitetssikring
FriBit mener det er positivt at Kulturdepartementet tar debatten om opphavsrett seriøst, men etterlyser vitenskapelig kvalitetssikring av musikkbransjens argumenter og rapporter.
FriBit ble lansert i 2008 for å rydde opp i uklarhetene som hersker i offentligheten om hva som er lov og ikke lov i forhold til fildeling fra et forbrukerperspektiv. FriBit hevder at dagens patent og opphavsrettsordninger ikke oppfyller formålet om å tilføre samfunnet mer kunnskap og kultur.
Sist torsdag var Øystein Jakobsen fra FriBit gjest hos regjeringens referansegruppe om ulovlig fildeling sammen med Thomas Gramstad i Elektronisk Forpost Norge. Det var med andre ord duket for opposisjon mot toneangivende bransjerepresentanter som IFPI og TONO.
I stedet for å foredra selv hadde Jakobsen invitert med seg samfunnsøkonom Lars Håkonsen fra Høgskolen i Telemark som har skrevet artikler om ulovlig fildeling og musikk, og om hva som bør gjøres når ny teknologi truer opphavsretten ut fra et samfunnsøkonomisk ståsted.
— Håkonsens innlegg handlet om hva som er god samfunns- og kulturøkonomi. Aktiv deltagelse, lav pris, høy tilgjengelighet, stort utvalg og samfunnskritikk er alle egenskaper som god kulturøkonomi skal legge til rette for, sier Jakobsen.
FriBit tok med seg Håkonsen på møtet med bakgrunn i FriBits holdning om at uavhengig forskning er utelatt i referansegruppen til fordel for bransjeinteresser.
— Formålet med en lov er ikke å beskytte en spesiell bransje, det er å tilføre velferd for samfunnet. Noe annet vil være proteksjonistisk. Bransjeorganisasjonenes rapporter blir ikke kvalitetssikret av anerkjente forskere, og de presenterer kun sine egne konklusjoner som går på at fildeling er et problem og at de taper penger. Det kan hende vi får se utvalg og grunnlag, men de holder aldri vann når anerkjente forskere ser på dem. Det er et alvorlig problem at politikere tar slike bransjerapporter alvorlig, og vurderer disse når de utformer endring i lovverket, sier Jakobsen.
Jakobsen mener at den uavhengige forskningen han har lest entydig påviser at fildeling på internett ikke har ødelagt for nyskapning på musikkfeltet, og viser til eksplosjonen i antall musikkproduksjoner etter at fildelingen skjøt fart med Napsters inntog i markedet på slutten av forrige århundre.
— Mandatet til referansegruppa tar utgangspunkt i at fildeling utgjør en alvorlig trussel mot artistenes inntekstpotensial. Problemet er at det aldri blitt samfunnsøkonomisk bevist. Seriøs forskning viser at fildeling er et gode, sier Jakobsen.
Til tross for sin skjeve sammensetning og sitt problematiske mandat mener Jakobsen at debatten om ulvolig fildeling i referansegruppen foregår på et etterlengtet saklig og seriøst plan.
— Men foreløpig foregår debatten bak lukkede dører, og vi ser gjerne langt større grad av demokratisk deltagelse og inkludering i dette arbeidet. Det er nå slik at åndsverksloven påvirker kunnskap, utdanning, teknologi, ytringsfrihet – alle aspekter av vårt samfunn – og arbeidet med den fortjener en åpen og seriøs prosess.
Ledige stillinger
Referansegruppen om ulovlig fildeling skal ha sitt siste og oppsummerende møte 2. juni. 14. juni arrangerer Kulturdepartementet åpent møte om fildeling fra kl 9-15 i Håndverkeren Kurs- og konferansesenter i Oslo.
Referansegruppens notater inngår i regjeringes arbeid med revisjon av Åndsverkloven.
Referansegruppens medlemmer:
— Statssekretær Roger Solheim, Kulturdepartementet
— Forlagsdirektør Kari J. Spjeldnæs, Aschehoug
— Underdirektør Anne Beate Saga Hammerstad, Forbrukerrådet
— Direktør Marte Thorsby, IFPI Norge
— Direktør internett og nye medier Torgeir Waterhouse, IKT-Norge
— Regulatorisk direktør Siri Kalager, Telenor
— Administrerende direktør Cato Strøm, TONO
— Universitetslektor Gisle Hannemyr, Universitetet i Oslo
— Musiker og kunstner Per Platou
