En historisk mulighet for kulturlivet

Det økonomiske løftet regjeringens forslag til kulturbudsjett representerer, er en seier for Ellen Horn og alle gode krefter i Arbeiderpartiet som i årevis har arbeidet for å få dette til, mener formann i Norsk Komponistforening, Glenn Erik Haugland, i en umidelbar reaksjon på statsbudsjettet. Har ser også den økte satsningen som en utfordring for det nye Stortinget hvor det nå finnes et flertall for et «betydelig økonomisk løft for kulturen» – slik V, Krf, Sp, Ap og Sv alle så forpliktende formulerte det under årets valgkamp. Men samtidig mener han at regjeringen har våget for lite i forhold til klare prioriteringer.

Det økonomiske løftet regjeringens forslag til kulturbudsjett representerer, er en seier for Ellen Horn og alle gode krefter i Arbeiderpartiet som i årevis har arbeidet for å få dette til. Den økte satsningen er også en utfordring for det nye Stortinget hvor det nå finnes et flertall for et «betydelig økonomisk løft for kulturen» slik V, Krf, Sp, Ap og Sv så forpliktende uttalte seg under årets valgkamp.

Det positive inntrykket svekkes imidlertid av den profilen kulturbudsjettforslaget har fått. AP-regjeringen har våget for lite, og forslaget bærer preg av at Horn har gitt etter for sterk press fra bl.a. de store institusjonene.

Budsjettet bærer preg av mangel på retning og nytekning. Regjeringens uttalte mål om å satse på mangfold og «kulturell blomstring» nåes ikke ved at økningen smøres tynt ut til alle gode formål. I stedet for mer og bedre kunst får vi mer og uønsket kulturbyråkrati. Ikke spesielt kreativt.

Kun en vedvarende og intens satsning på en kvalitetsheving og en økt formidling av kunst kan gi den kulturelle gevinsten som et budsjettløft som dette legger opp til. Det kan kun gjøres ved at kunstnere gis bedre arbeidsvilkår samtidig som at det brukes mere penger på formidling og tiltak som kan heve det faglige nivå på landets skapende og utøvende kunstnere.

* Regjeringen har ikke i nevneverdig grad har øket antallet kunstnerstipend, langt mindre gitt kunstpolitiske føringer på fordelingen av disse.
* Regjeringen har ikke økt midlene til frie sceniske grupper, vokal- og musikkensembler og andre kunstnerbaserte tiltak som støttes av Norsk Kulturfond.
* Regjeringen har ikke lagt til rette eller tatt initiativ for å skape ordninger der de skapende kunstnere innen musikk og teater igjen kan bli en del av de store utøvende teater og orkesterinstitusjonene.
* Regjeringen har ikke lagt til rette for det skal være mulig å se og høre mere internasjonal musikk og teater på norske scener.

Samlet sett svekker dette troverdigheten i budsjettets påstand : «Mer til kultur ­ mer kreativt Norge!»