Enda mer svindel

Ørjan Greiff Johnsen pekte i Ballade tirsdag på en del minefelt knyttet til artisters kontraktforhold. JoMa Gran grep tråden alt dagen etter. Nå kommer også Arnfinn Bjerkestrand i Musikernes Fellesorganisasjon på banen.

Av Arnfinn Bjerkestrand, Musikernes Fellesorganisasjon

Ørjan Greiff Johnsen beskriver i Ballade 25.02.02 en del typiske problemområder knyttet til artistenes forhold til ulike deler av musikkbransjen. JoMa Gran viser dagen etter til at det er plateselskapenes soleklare rett å ivareta sine egne interesser, og etterlyser samtidig et managerkorps som kan ivareta de norske artistenes rettigheter og tale deres sak.

Dessverre har Greiff Johnsen rett i at altfor mange artistkontrakter er ubalanserte.

Både platebransjen og forlagsbransjen handler om overdragelse og utnyttelse av rettigheter. Spørsmålet som artister og opphavsmenn må stille seg er hvilke rettigheter det er rimelig og nødvendig (eller unødvendig) å overdra til plateselskap og eventuelt forlag, og hvilken pris det er fornuftig å kreve for overdragelsen. Kontraktenes varighet, og partenes muligheter til reforhandling eller heving, er andre viktige momenter. Alt dette skal det i prinsippet være mulig å forhandle om.

Det er gradvis blitt større åpenhet omkring disse spørsmålene, og norske artister har idag gode muligheter for å få profesjonell veiledning før kontrakter undertegnes. At både GramArt og Musikernes fellesorganisasjon har begrensede ressurser er imidlertid et problem – kanskje først og fremst for de ansatte i disse organisasjonene.

Hvorvidt norske artister kan betale en manager for veiledning til de første skritt inn i bransjejungelen, betviler jeg sterkt. Jeg er derfor like sterkt i tvil om hvorvidt det er mulig å skape seg en næringsvei av å gi bistand til uetablerte artister. Nettopp derfor er det viktig for norske musikkutøvere at MFO og GramArt finnes, og at vi har et godt og konstruktivt samarbeid.