Svensk joker med TSO

På konserten med Trondheim Symfoniorkester torsdag 16. januar blir det et spennende møte med to kjente størrelser i svensk musikkliv, lover TSO, som omtaler Sandvik som «jokeren blant svenske samtidskomponister. Sta og uforutsigbar.» Kveldens dirigent er Eivind Aadland, TSOs nye sjefdirigent og kunstneriske leder fra neste sesong.

Jan Sandstrøm er jokeren blant svenske samtidskomponister. Sta og uforutsigbar. Han gjør som det passer ham. Det kan være vakkert, i blant skarpt og beskt. For Sandstrøm er musikken følelsenes språk. Det viser han i sin Trompetkonsert nr. 2 som er skrevet til kveldens solist, Håkan Hardenberger, dagens kanskje mest populære blåsersolist på verdensbasis, like kjent for sitt utradisjonelle repertoar som for det teknisk imponerende spillet. Han er også blant de mest karismatiske musikere i sin generasjon, heter det entusiastisk i pressemeldingen Ballade har mottatt.

Sandstrøms trompetkonsert skal delvis være inspirert av en musikkvideo med artisten Sting og delvis fra et studieopphold i Paris. TSO lover uansett diverterende rytmikk og stor virtuositet.Kveldens dirigent er Eivind Aadland, TSOs nye sjefdirigent og kunstneriske leder fra neste sesong. Han er også kjent som en glimrende fiolinist

Videre om aftenens program heter det: «Hva kan ikke sol og varme og kanskje en skvett vin utrette med en blek og fattig nordmann, ytterst beskjeden og sterk i troen. I alle fall skrev Fartein Valen noen av sine viktigste verk vinteren 1932-33 da han bodde på Mallorca. Et av dem var Kirkegården ved havet, inspirert av Paul Valérys dikt «Le cimitiere marin» men også minnet om en gammel, nedlagt kolerakirkegård på hjemstedet Valevåg. Vi ser nå klarere enn noen gang den store betydningen Valen har i norsk og nordisk musikk med sine raffinerte komposisjoner i en nyskapt atonal stil. Den er blitt karakterisert som en Bachsk polyfoni med Schönbergske midler.»

Etter pause blir det Brahms og hans symfoni nr. 4, om hvilken TSO sier: «Det må på Brahms tid ha vært vanskelig å se for seg noen videre utvikling av symfonien, fullendt og perfeksjonert som han hadde gjort den med sin siste symfoni
Her hører vi den erfarne, fullskjeggede og omfangsrike Brahms. Det er imid­lertid langt fra første sym­foni­ens triumferende finale til den dystre og tragisk fargede passa­cagliaen som danner siste sats i fjerde symfonie­n, som så allment og tidløst gir uttrykk for det meste hva gjelder menneskelige følelser og stemninger.»