Morgenbladets midtsidepike
I en omtale av Frode Haltlis CD «Passing Images» omtalte musikkskribent Ole Martin Ihle komponisten og musikeren Maja Ratkje som «Morgenbladets midtsidepike». Både menn og kvinner i musikkmiljøet har reagert på denne nedlatende kommentaren, som her får sitt tilsvar av Maja Ratkje selv. – Med tanke på den skjeve kjønnsbalansen i norsk musikkliv, framstår dette som mer enn tankeløst, skriver hun. Samtidig etterlyser hun et sterkere engasjement hos Norsk Jazzforum og Norsk Komponistforening, så vel som i media, for å fremme likestillingen i norsk musikkliv.
Av Maja S.K. Ratkje, komponist og musiker
I en anmeldelse av Frode Haltlis CD «Passing Images» i Morgenbladet den 23. februar blir undertegnede omtalt kort av journalist Ole Martin Ihle som «Morgenbladets midtsidepike». Jeg er langt ifra den eneste som har reagert på dette, og jeg føler behov for å si fra. At platen ellers fikk en svært så rosende omtale, har ikke noe med saken å gjøre.
Det jeg etterlyser er motivet bak formuleringen «Morgenbladets midtsidepike», og hva den har å gjøre i en seriøs musikkanmeldelse. Motivet virker både ullent og uklart.
Åpenbart kan det leses som at Ihle syns at undertegnede får ufortjent mye oppmerksomhet. Han må selvfølgelig få synes akkurat hva han vil om det, selv om en rask kikk i Morgenbladets arkiver i alle fall ikke gjør meg særlig klokere.
Det som er mye verre, er de negative og kvinnediskriminerende assosiasjonene begrepet «midtsidepike» gir. Hvilket journalistisk gangsyn ligger til grunn for lettvint å slenge rundt seg med slike vendinger?
Med tanke på den skjeve kjønnsbalansen i norsk musikkliv, framstår dette som mer enn tankeløst. I Norge i dag finnes kun en håndfull kvinnelige improvmusikere og komponister, langt under 10 prosent av det totale.
Vi utgjør et svært sårbart mindretall, og det er en kamp særlig for unge jenter å bli hørt og tatt seriøst i et så til de grader mannsdominert miljø. Man kan spørre seg hvor det journalistiske fokuset på kjønnsbalansert rekruttering er, og hvorfor ikke lederne av henholdsvis Norsk jazzforbund og Norsk komponistforening øyeblikkelig blir stilt til veggs med krav om holdninger og strakstiltak!
I lys av dette kan en halvkvedet, nedsettende formulering som overnevnte journalist med letthet benytter seg av, vanskelig overses, men lett oppfattes som et angrep på kvinnelig representasjon i musikklivet.
La oss anta og håpe at uttalelsen var ugjennomtenkt og sleivete. Det vitner likevel om en tankeløshet og uvitenhet som jeg ellers har til gode å lese fra overnevnte journalist.
Maja S. K. Ratkje, komponist og musiker
Ledige stillinger
PS: Jeg vil dessuten uttrykke forbauselse over Ihles manglende innsikt når han refererer til Bent Sørensen og Magnus Lindberg, kanskje de mest kjente nålevende samtidskomponister fra sine respektive hjemland Danmark og Finland, som norske!
