Rockforbundet: Tiårets sjanse
INTERVJU: Norsk rockforbund uttrykker stort håp om et positivt resultat av Løkenutvalgets arbeid. – Dette er tiårets sjanse, sier daglig leder Monica Larsson til Ballade i dag, og legger særlig vekt på klubbstøtteordningen og musikkverkstedordningen. Hun ser på Løkenutvalget som en unik sjanse og en positiv utfordring til det beste for hele kultur-Norge.
Av Bjørn Hammershaug
Norsk rockforbund uttrykte nylig kraftig misnøye med kulturministerens prioriteringer i forbindelse med årets statsbudsjett. Nå er det andre toner å spore i forbundet, som har en uforbeholden positiv holdning til Løkenutvalget.
Veldig fornøyd
— Vi er kjempefornøyd med nedsettelsen av Løkenutvalget. Vi ser på dette som en unik sjanse og en positiv utfordring for hele kultur-Norge, sier en optimistisk daglig leder Monica Larsson til Ballade.
Rockforbundet har i følge Larsson allerede satt seg godt inn i utvalgets mandat, og begynt å jobbe med spørsmål i forbindelse med utvalget som altså skal se på blant annet strukturene og fordelingsmekanismene i kulturlivet.
— Vi har begynt med å gå gjennom tallmateriale og statistikker, og diskuterer tett om disse spørsmålene nå. Vi kommer til å sende tilbakemeldinger til utvalget, forteller hun.
Larsson sier videre til Ballade i dag at det er positivt med en helhetlig helhetlig gjennomgang av kulturfeltet:
— Det er bra at alle nå må sette seg ned og være med på en stor ryddesjau i fellesskap. Vi mener dette er tiårets sjanse! Med de store midlene som ligger i kulturen og ved å komme med konstruktive forslag har vi aldri hatt en bedre sjanse til å være med å reformere kulturlivet. Det kan være at vi blir uenige i konklusjonen, men vi har rett og slett ikke lov til å være negative til dette utvalget nå, sier Larsson.
Klubbstøtten står sentralt
Hvor er det skoen særlig trykker innen det rytmiske feltet?
Ledige stillinger
— Nå er vi midt i en prosess der vi gjennomgår alle aspektene ved utvalgets mandat, og vi har foreløpig ikke konkludert med hva vi vil gi tilbakemelding på. Det som først og fremst er viktig er man tør å ta en slik stor gjennomgang, så får vi håper at de i den andre enden kommer frem til et system med færre og bedre støtteordninger – og mer penger. Det kan være bra med mange støtteordninger, det gjør at flere sitter med fordelingsmakt, men et prosjekthelvete er nå en gang et prosjekthelvete. Det er klart å foretrekke å forholde seg til én søknad enn fire, for eksempel med tanke på tilbakerapporteringen.
Larsson skisserer opp særlig to felt som er står sentralt for Norsk rockforbund:
— For vår del går det særlig på klubbene. Det fordeles for lite penger til disse. Vi har som mål å få klubbene opp på nivå med festivalstøtteordingen. Denne er velfungerende og genreuavhengig, sier Larsson.
Hun forklarer at slik det er i dag har ikke klubbene noe sted å søke, med unntak av TARP-ordningen og klubbstøtteordningen, og at det nå gis en unik mulighet til å foreta et løft for klubbene.
— Vi er også opptatt av midler til øvingslokaler, der Musikkverkstedordningen fungerer veldig bra i dag. Jeg vil også nevne prosessen rundt norske artister som er på turné. De har det ganske vanskelig og bruker mye tid til å vente på svar fra søknader.
Det har kommet frem noe skepsis til den korte fristen utvalget har på seg, ikke minst i forhold til delutredningen om tilskudd til det rytmiske musikkområdet som skal fremlegges den 1. februar 2008. Hva mener dere om fristen?
— Ja, det er sjukt kort tid og ganske egentlig vanvittig. Men vi vet at Giske er en handlingens mann. Derfor kan vi enten sette oss surmulende ned, eller vi kan hive oss rundt for å handle. Når en liten og ressurssvak organisasjon som oss klarer det siste, så kan alle klare det, er Larssons oppfordring:
— Vi står på for gode innspill, for en god dialog – og selvsagt for mer penger.
