(Foto: Lisbeth Risnes)
Profesjonalitet eller kosekultur
INTERVJU: – Det hadde vært morsomt å se hva gigantiske byråkratiske organisasjoner, som for eksempel Rikskonsertene, får ut av hver krone. Det er i ferd med på bygge seg opp en kulturbyråkratindustri rundt noen ganske få kunstnere. Dette sier Asbjørn Schaathun, styreleder i Norsk komponistforening, som mener Løkenutvalget må ta stilling til flere vanskelige spørsmål.
Av Carl Kristian Johansen
— Samordning og rasjonalisering kan være bra, men man må være forsiktig slik at alt ikke samles på for få hender. Da kan man risikere at det tas helt vekk under andre politiske regimer, slik som i Nederland der alt plutselig ble tatt vekk fra de seriøse komponistene, sier Asbjørn Schaathun, leder i Komponistforeningen, om Løkenutvalget og mandatet.
— Det å strømlinjeforme låter besnærende, og det er hentet fra bedrifts- og management-tenkning. Men det er ikke nødvendigvis så enkelt. En jungel av tilskuddsordninger kan også være veldig bra, fortsetter han.
Schaathun mener det er et mysterium at kulturbyråkratiet har vokst, uten at kulturarbeiderne, kunstnerne, samtidig har fått mer å rutte med.
— Det hadde vært morsomt å se hva gigantiske byråkratiske organisasjoner, som for eksempel Rikskonsertene, får ut av hver krone. Det er i ferd med på bygge seg opp en kulturbyråkratindustri rundt noen ganske få kunstnere. Det hadde vært morsomt å se tallene på dette, men det krever en studie som varer over mange år, sier Schaathun
Hvordan mener du at systemet fungerer i dag?
— De siste 20 årene har det kommet til mange kunstnere, men ikke tilsvarende midler. Hvis man skal forvalte dette på en skikkelig måte blir man nødt til lukke igjen utdanningsinstitusjonene, for det er ikke plass til alle.
— Vi må rett og slett vurdere om det utdannes for mange kunstnere, og vi må stille et spørsmål om hva slags kunst vi vil ha. Skal vi ha et profesjonelt kulturliv, som må skapes gjennom en sileprosess, eller vil vi ha et allment kosekulturliv som ikke diskriminerer noen, spør Schaathun.
— I det perspektivet må man se på hvilken rolle støtteordningene skal ha.
Hva slags type endringer ser du for deg at vil skape en eventuell forbedring for komponistene?
Ledige stillinger
— I TONO-forhandlingene som pågår nå kommer komponistene til tape inntekter. Derfor vil flere arbeidsstipend være en type ordning som kompenserer for det.
Støtteordninger for framføringer vil ha en kulturell betydning og vil samtidig løfte komponistene økonomisk sett, ifølge Schaathun.
— Støtte til framføring, altså direkte støtte til konserter som sådan, og støtte til ensembler som vektlegger ny norsk musikk, i motsetning til orkestrene som ikke har dette som øverste prioritet, vil være en forbedring, foreslår styrelederen i Komponistforeningen.
