Endringsvilje i folkemusikkmiljøet
DEBATTINNLEGG: – Landslaget for Spelemenn og Norsk Folkemusikk- og Danselag har starta ei tilnærming, dei tilsette i administrasjonane samarbeider nå innanfor informasjonsfeltet og i arbeidet for dei profesjonelle utøvarane. Dette er tenkt som ein god start – og eg er optimistisk i trua på vidare utvikling, som og vil omfatte resten av den organiserte delen av feltet, skriv styreleiar i LfS, Randi Skeie, i dette innlegget.
Av Randi Skeie
styreleiar i Landslaget for Spelemenn (LfS)
Kva er best for folkemusikken og -dansen vår?
Kva er best for dette kulturuttrykket – som har synt seg godt levedyktig gjennom generasjonar?
Og kva er best for utøvarane våre; for songarar, musikarar og dansarar?
Kva er best for heile miljøet vårt; frå dei yngste til dei eldste – frå «grasrot» og «småskog» til dei store tradisjonsberarane og dei beste artistane?
Desse spørsmåla stiller eg meg.
Slik prøver eg å fokusere på kva dette i røynda skal dreie seg om. Slik prøver eg å heve blikket.
I dei åra eg har fått vere med i leiinga i Landslaget for Spelemenn har eg blitt meir og meir audmjuk i høve til tradisjonsmusikken og –dansen vår og alle menneska knytta til denne sjangeren.
Dette er det verdfulle.
Starta ei tilnærming
Organiseringa av feltet har inga verdi i seg sjølv, bare i kraft av å vere ein god reiskap.
Derfor må vi våge å tenkje endring; gje slipp på noko, og byggje noko nytt – slå gode krefter saman, og få ekstra god utteljing.
Landslaget for Spelemenn og Norsk Folkemusikk- og Danselag har starta ei tilnærming, dei tilsette i administrasjonane samarbeider nå innanfor informasjonsfeltet og i arbeidet for dei profesjonelle utøvarane. Dette er tenkt som ein god start – og eg er optimistisk i trua på vidare utvikling, som og vil omfatte resten av den organiserte delen av feltet.
Ledige stillinger
Spel syng og dans
Organisasjonane samarbeider allereie om viktige grep for å møte nye utfordringar, moglegheiter og krav som Staten gir uttrykk for gjennom Løkenutvalets innstilling om ei omlegging av tilskotsordningane – og den Stortingsmeldinga om det rytmiske feltet, som Kulturdepartementet vil legge fram om kort tid.
Lokallag, tradisjons- og rekrutteringsarbeidet er den viktige basisen som alt byggjer på. Formidlinga er drivkrafta vår! Oppgåva nå er å skape enno betre strukturar for utøvarar, arrangørar, fagmijø, kultupolitisk arbeid og ressursutnytting.
Vi må våge å sleppe taket – og tenkje nytt saman.
Dette arbeidet gler eg meg til – og eg ser og fram til at nye sameinte krefter skal overta – akkompagnert av ein drivande springar!
Spel, syng og dans!
