(Foto: Hans Nord. Fra filmen "Broder Gabrielsen".)
Musikalske minner i bokform
ANMELDELSE: Antagelig har man aldri kommet så tett på noe norsk band før, mener Arvid Skancke-Knutsen.
Vi har etter hvert fått et betydelig bibliotek med musikkbøker her hjemme. Det dreier seg om alt fra store mursteiner av noen oppslagsverk til hjemmesnekrede hefter i små opplag. En ganske stor del av disse musikkbøkene er biografier om band og artister. Kvaliteten og etterretteligheten kan være nokså varierende, men de er sjelden helt uten interesse for de som ønsker å sette seg nærmere inn i en utøver, et miljø eller en tidsperiode. Noen få har til og med betydelige litterære kvaliteter.
Denne høsten har vårt felles musikkbibliotek fått en strålende tilvekst. Det dreier seg om to bøker, som til sammen er på nærmere 500 sider. Og det aller beste av alt: De handler om et band som ufortjent har gått litt i glemmeboken. Green Onions fra Moss er verken omtalt i «Norsk rocks historie» (2009), eller i de to utgavene av «Norsk Pop-og Rockleksikon» (2005, 2013).
Men bøkene om «De grønne løkene» forteller historien om vår nære fortid på en imponerende måte, og går langt utover det vi kunne forvente av en privat utgivelse i begrenset opplag.
«Came From A Party»
The Green Onions oppsto i en epoke da piggtrådmusikken virkelig skylte over landet. De representerer en brytningsperiode, da Shadows-musikken måtte vike plass for nye impulser fra britiske beat-band The Beatles og The Rolling Stones. De fem ungguttene, som ikke er mer enn femten til sytten år gamle, suger til seg de sterke inntrykkene, og bestemmer seg for å starte band. Navnet henter de fra en samtidig hitlåt med det amerikanske bandet Booker T. And The MGs.
The Green Onions varte ikke i mer enn drøyt tre år, og ble oppløst i det den psykedeliske rocken og flower power-bevegelsen tok over. Men disse årene er likevel forunderlig innholdsrike: De medvirker i en norsk spillefilm, gir ut to singler, får en overraskende hit i Belgia, deler scene med Millie «My Boy Lollipop» Smalls, og spiller en lang rekke konserter rundt om. Samtidig som de går på realskolen, jobber på det lokale lysverket, interesserer seg for skøyter, film og jenter, og kjøper New Musical Express i kiosken på jernbanestasjonen. Like rundt hjørnet venter militærtjenesten og voksenlivet.
Og det er nettopp i dette spennet mellom internasjonale påvirkninger og lokal hverdag at «De grønne løkene» blir så fantastisk god musikklitteratur. Dette er vel så mye historien om en norsk småby, og om det norske samfunnet i en brytningstid. Bare det rike bildematerialet er verdt sin vekt i gull: Det er annonser, avisutklipp, private fotografier, faksimiler, postkort og plateomslag. Det er en levendegjøring av en hel epoke med et vell av detaljer. På Møll kunne du få tre halvlitere for en tier, mens en liter melk kostet 90 øre. Og selv om du spilte og sang foran jublende ungdommer på en nattiné i helgen, måtte du tåle slengbemerkninger om å bruke jentedoen på skolen mandagen etter.
«Talking about you»
Det er trommeslageren Georg V. Ogden som ført pennen her, og som har samlet det rike historiske materialet mellom to permer. Men han har fått god hjelp til å huske, ikke minst av de andre medlemmene i Green Onions. Dessuten er dette et på alle måter generøst prosjekt, der en rekke andre band og artister også fint trekkes frem.
For alle som interesserer seg for å gå litt i dybden av norsk populærmusikk på 60-talllet, vil avsnittene om Manu Records være av stor interesse. I tillegg til de fine tidsbildene fra spillesteder som Rockehjulet i Mjøndalen, Hitcavern i Sarpsborg, Blinken og Parkteatret i Moss.
En av de store begivenhetene for musikkinteresserte på 60-tallet var da The Rolling Stones besøkte Norge sommeren 1965. The Green Onions kom nærmere begivenhetene enn de fleste, og spilte tre låter for Mick Jagger & co. da de britiske musikerne skulle spise på restauranten El Marocco i Oslo. Heller ikke dette er vel en historie som er like kjent for alle i dag.
«De grønne løkene» er gitt ut på eget forlag, og presenteres beskjedent nok som to bøker som «vil være av størst interesse for enkelte som var tilstede rundt bandet». Jeg tror de vil kunne glede veldig mange flere enn det, om man nå er interessert i norsk populærmusikk, lokalhistorie eller ungdomskultur generelt. Antagelig har man aldri kommet så nært noe norsk band før. Tonen i boken er muntlig, men har samtidig en fin og gjennomført flyt.
Ledige stillinger
Georg V. Ogden:
De grønne løkene
Boka er utgitt på eget forlag, kontakt ge-verog at online.no
