HØY-KULTUR: Sara Parkman klar for å hoppe i høyet på pressebildene til sin nyeste plate «Aster Atlas», gitt ut på kollektivet Supertraditional.(Foto: Sofia Runarsdotter)
Dagsfärsk dansmusik!
Et musikerdrevet svensk plateselskap kapret Valkyrien Allstars for platekontrakt. Møt «supertradisjonelle» Sara Parkman og hennes venner, i serien Folk som gir ut folk.
Svenske Sara Parkman lette etter et selskap til sine egne plater. Sammen med musikervennene i bandet sitt, satt hun seg over en hotellfrokost, og meislet ut noen ambisjoner for hva et oppdatert selskap for tradisjonsmusikk skulle være.
De ville kaste gammeldagse metoder, som de ofte fant rundt folkemusikken inntil da. I 2019 ble Supertraditonal navnet på selskapet de skapte sammen.
– Det fantes et rom å fylle. Ganske fort begynte vi å gi ut andres musikk også.
Sara Parkman er plateaktuell denne forsommeren, hun er fra før kjent som en av de største fornyerne av svensk folkemusikk og har sågar fått priser for det. Hun snakker med Ballade i transit på en europeisk flyplass. Det er så praktisk å fylle tida der, på vei mellom spillejobber. Artisten og komponisten synger, spiller fiolin, har laget teatermusikk, samt en rekke oppsiktsvekkende album, med mer. Oftest sammen med de andre i selskapet, som også har sine prosjekter igjen.
– Målet er å representere nordisk folkmusik i en bredere kontekst. Vi ville vise att denne musikken inneholder veldig mye forskjellig, og at den er verdt å vise fram for andre utenfor. Gi den samme sjanse og muligheter som pop og rock og hva det nå skal være av sjangre, sier hun til Ballade.
Dette understreker de på pressebilder, plateomslag og videoer. Låver, gamle kjoleliv og overdådige tablåer der en kan lure på om det er fra et alter eller fra gamle romerske orgier. Avbildet med respekt men også totalt respektløst, kasta rundt i klisjeer og humor og skjønnhet om hverandre. Sloganet på nettsida er Dagsfärsk dansmusik!
– Vi opplevde at det fantes veldig få aktive plateselskap i Sverige for tradisjonsmusikk, det er det fortsatt. Underveis har de også fått inn litt «ryddehjelp». Tiltrengt, høres det ut som, fra å være en gjeng kompiser tradisjonsmusikere som ville si ja til flest mulig, gjerne kompiser de også.
– Men det funker! Det går godt!
SUPERGRÜNDERE: Grunnleggerne av Supertraditional; fra høyre bak står Samantha Ohlanders, så Hampus Norén, foran sitter Sara til venstre for Anna Möller. Seinere har også Petter Seander kommet til, en de beskriver som en med mer typisk platebransjeerfaring. Fra Norge jobber dessuten bookingagent Linn Skoie. (Foto: Martina Ankarfyr)
Som «stjerneartisten» i stallen (våre ord) kan hun selge typisk 2500 av en vinyl. De største andre navnene følger like etter i salgstall per plate.– Å selge plater er ganske svårt. Men vi arrangerer konserter, festivaler, vi bygger et management rundt musikken. Så har vi startet å booke for de av artistene våre som ikke har agent. Vi er et kulturkollektiv der vi finner måter å få økonomien til gå, ved å gjøre det sjøl.– Det at Bandcamp har kommet så godt i gang, det hjelper, sier hun om den albumfokuserte plattformen. Ett av særegenhetene på Bandcamp er artister og utgivere som tydelige avsender-sider.
Les også: Plateselskapet født ut av en kritisk feiring av Norges grunnlov
Ledige stillinger
Men er det tradisjonsmusikk?
På Saras forrige plate, den stort anlagte Eros Agape Philia glir hiten «Till Salka» fra varsom fele til house-brus. På årets plate, som kom i mai, messer Tuva Syvertsen på en tretakt, altså som i en gammel pols, men det låter elektronisk.
– Skapinga er jo fri. De låtene der er eksempler på at vi bare Ja, men skal vi ikke bare gjøre dette? Prøve dette? Jo, det ble kjempebra! Slik har jo tradisjonsmusikken vært, som da gammeldansen hørte på hva som var populærmusikken ute på 1900-tallet og tok det inn i hjemlige instrumenter, forteller Sara.
Fortellerne
– Vi har en ganske bred forståelse for tradisjon i det vi gir ut. Den røde tråden når det kommer til tradisjon handler om en interesse for det å fortelle. En interesse for kultur som kommer fra noe større. Og da tenker jeg at tradisjon er, altså den felles tradisjonen, der er det fortellende veldig til stede. Da kan det jo handle om å fortelle om noe samtidig eller gammet, eller man bruker en gammel melodi for å fortelle om noe nytt. Inn i dét passer jo veldig mye forskjellig musikk.
Hun ser det dessuten som en egen metodikk:
– For eksempel det at det er en muntlig tradisjon. Det er en tradisjon – som sjøl om vi jobber med opphavsrett, det må vi – der opphaveren ofte ikke er til stede.Ut av dette høres et tydelig kollektivt skapende, mener Sara Parkman. Og vil gjerne ha forskjellige tradisjoner i det moderne Sverige med, som når de booker kurdiske eller chilenske folkemusikere såvel som det som kommer fra en egen tradisjon. For det handler om det traderende mellom mennesker:
– Dette er vår generasjons sett å formulere hva vi mener er tradisjon!
På singelen «Paradiset» hører du også norske Tuva Syvertsen. Valkyrien Allstars gir altså også ut på det svenske selskapet.
– Hvordan kom det seg til at dere signerte Valkyrien Allstars?
– Vi oppsøkte dem, og så har vi skjønt at vi gjorde en skräll, hehe, at vi gjorde det. At folk blir litt imponert av den signeringa. Men jeg kjente jo dem. Og det er så gøy, og et veldig viktig plateslipp som kan hjelpe oss å bygge videre, beskriver plateutgiver Parkman.
Valkyrien Allstars’ nyeste plate kom like etter at de gikk ut og sa at de boikotter Spotify. Supertraditionals andre artister er stort sett på de plattformene det er vanlige å være på, men selskapet sier altså at de får mest drahjelp på plattformen Bandcamp.
Det var svensken og nordmannen som skulle se hvem som …
I følge Sara er det lavere konfliktterskel inn i og rundt den svenske folkemusikken, enn i enkelte perioder i Norge. Siden mange flere har et forhold til folkemusikk her, blir det kanskje mer å krangle om også?
– Det har vært eksempler på at spellemannstevner og bilder derfra har blitt utnyttet av ytre høyre i Sverige … Men det er noe helt annet enn holdningene til hva musikken skal være, og hvordan den skal fornyes, som dere har snakket om i Norge?
– Ja. Vi har jo forskjellig historie .., begynner jeg.
Så havner vi i en ganske sedvanlig «jo absolut!», en Sånn! Er vi! Og: Så är vi!-samtale over grensa:
«Deres kultur speiler at dere har vært okkupert i krig, det har ikke vi …» «Folkemusikken som det som tilhører det gamle, som man var ferdig med …» Hvorpå nordmannen/jeg forklarer hvordan vi lette i det bonderomantiske for å bygge nasjonen vår på 1800-tallet. Som gir helt andre konnotasjoner. Som jo også kan trekkes mot dette svenske plateselskapets lek med det visuelle.
SVORSK MUSIKK BLANT OSLOS DUER: Diket er et svensk-norsk band som også gis ut på Supertraditional. (Foto: Anne Marte Aure)
Og om du savner en danske inn i dén vitsen, så leiter Supertraditional også etter dansken nå:
– Nå har vi utvidet med veldig gode norske navn, så nå er vi også på leit etter noe finsk og noe dansk å signere. Så vi kan presentere Norden på best mulige sett, det er vi veldig interessert i.
Sara Parkman spiller i Oslo neste helg, på plateselskapkollega By Norse sin junifestival på Grefsenkollen. På scenen står også Ævestaden, den svensk-norske-trioen som har gitt ut flere plater på Supertraditional.
Folk som gir ut folk er en serie på Ballade som vi publiserer fordi det skjer en god del i norsk og nordisk tradisjonsmusikk som er verdt å dokumentere og snakke om. Og fordi vi hadde lyst å snakke med folka bak musikken som kommer på uavhengige selskap, både reine folkemusikkplater og -hybrider, de har en del på gang.
Les om:
Krets – seriens nyste selskap
ta:lik – starta på 90-tallet, med tilknytning til Valdres
By Norse – starta etter en feiring av Grunnloven, og beslektet med festivalen Midgardsblot
Supertraditional – svensker med også mye omtalte nordmenn i stallen
