(Foto: Jørgen Nordby)
Far og datter Hoem
– Denne plata har jeg tenkt på i mange år, forteller datteren når samarbeidet med far Hoem kommer i album- og turnéform.
Ine Hoem tonsetter sin far, Edvard, på albumet «Alt vi har kjært» som kommer denne uka.
Etter Ine Hoems versjon av Edvard Hoems oversettelse av «Å, signa natt» til jul i fjor, fortsatte de samarbeidet.
– Denne plata har jeg tenkt på i mange år. Jeg har vokst opp med min fars salmer og tekster, og det å lage mine versjoner av disse salmene, og ikke minst skrive nye melodier til hans tekster, har vært en kreativ glede, forteller Ine i en pressemelding.
– De nye sangene kom til i løpet av noen uker høsten 2020. Det er et skikkelig overskuddsprosjekt hvor pappa og jeg sendte melodi-idéer og tekster fram og tilbake til hverandre.
Da Ballade.no skreiv om Ine Hoem sist, så vi henne i dokumentarfilmen «Hundre dager», et artistportrett hun lagde til musikken sin. Den gang sa hun til Ballade:
– Det er litt skummelt, fordi du åpner opp noe som vanligvis er en ganske privat del av artistlivet. Men jeg synes resultatet balanserer fint. Jeg er vel en artist som verken er spesielt smal eller kommersiell.
I dokumentaren diskuterer Ine Hoem varierende grader av kritikk, gjennombrudd og suksess med faren, forfatteren.
– Jeg har jo en slags signaturlåt på engelsk, «This Year» fra Angerville. Den har 4,5 millioner spillinger på Spotify, men slike tall er egentlig litt som luftslott, der du egentlig ikke vet om folk får med seg at de lytter til akkurat deg til morgenkaffen. Da er det mye mer konkret å møte folk ute på konsertene.
I løpet av den filmede samtalen sier faren: – En må skrive, og være glad for at en fikk skrevet det, og for at noen tok imot.
– Pappa har også sagt noe fint om det å være artist: man må tilby et møtested, kanskje med noe godt å drikke til, og skape en historie rundt musikken.
I filmen utveksler hun også erfaringer med Odd Nordstoga, og jobber fram låter i samarbeid med musikerne på plata som var del av «Hundre dager»-prosjektet.
Pappa: – Ines stemme svært nærværende
– Det er spesielt når ei dotter syng fars songar, og som i dette tilfelle, også gjerne til eigne melodiar. I alle fall emosjonelt. Men profesjonelt er det ikkje nokon avgjerande skilnad mellom at ho syng tekstene mine og at andre gjer det, sier Edvard.
Ledige stillinger
– Det særmerkte ved Ine Hoems song, er for meg måten ho framfører og aksentuerer det i og for seg enkle innhaldet på. Det er noko med røysta hennar som gjer klangen inderleg og svært nærverande, men aldri pågåande eller insisterande. Det kler etter mi meining tekstene svært godt, mener forfatteren. I løpet av sitt lange forfatterskap har han blitt tonesatt av forskjellige komponister. Denne gang er det altså datteren – som i følge pressemeldinga tilgjengeliggjør diktene hans for en ny generasjon.
I september starter de turné i Fosnavåg kulturhus.
