Hvilken funksjon får en internasjonal musikkfestival når verden blir stadig mindre og mye av musikken vi møter uansett blir stadig vanskelige å sette i nasjonale båser, spør Maja Skanding.

Moussa Diallo, © Jacob Crawfurd

På en konsert for barn er det alltid en lettelse om man merker at utøveren er vant til å spille for barn. Det er fint å se når utøvere evner å være spontane på barnas premisser og ikke lar seg sette ut av uro eller uventete hendelser.

Bassisten og norgesvennen Moussa Diallo utstråler en slik trygghet med en gang han entrer scenen. De to andre musikerne virker også som om de liker å opptre for de små. Påfølgende kveld skal Moussa Diallo Trio spille for et voksnere publikum, når Bergen Internasjonale Musikkfestival sparker i gang for fullt. Men først får altså over hundre barn fra kommunale barnehager en konsertopplevelse. Bergen kommune er en viktig bidragsyter for BIMF, og dette er festivalens måte å gi noe tilbake på.

Diallo spiller effektivt på forventninger: I begynnelsen hører vi ringling fra instrumenter før vi ser musikerne vandre inn på scenen. Når publikum i en seinere sang skal være med og spille på mange ulike luftinstrumenter, tar han så godt taimete kunstpauser at det blir gøy gang på gang. Publikum føler seg vel fra begynnelsen av og er med på klappingen allerede før bandet har fått satt seg og begynt å spille ordentlig.

Det språklige og kulturelle avklares tidlig: Diallo — som også er vokalist — har bakgrunn fra Mali og Danmark, men skal snakke så tydelig han kan på dansk når vi tar ”en lille reise til Vest-Afrika”. Gitaristen er dansk og perkusjonisten er fra Gambia. Hvis det blir for høy lyd, kan vi henvende oss til ”han der som sitter der bak dere”. Gjennom denne tydeligheten blir det åpenbart at bandet er vant til både barn og nordmenn. Diallo er tydelig også i håndbevegelsene sine, han ligger alltid litt foran når vi skal etterligne ham, uten å miste grooven og flyten.

Salieu Dibba og Moussa Diallo, her sammen med Dawda Jobarteh Foto: Jacob Crawfurd

Vi får bli kjent med mange dyr i løpet av konserten: marihønen som lærer seg å telle på alle språk, de små trollene som elsker honningkaker og til slutt løven som er blitt for gammel for å fange noen dyr og blir skremt av alle de små geitene i publikum. Konserten er en anelse for lang, og geitene blir nok litt villere enn planlagt, samtidig som han mister litt oppmerksomhet fra noen deler av salen. Men gjennom mesteparten av konserten har Diallo full kontroll og gir barna frihet til å ha sine egne reaksjoner – han tvinger dem aldri inn i respons. Noen danser kontinuerlig i førti minutter, enkelte titter forsiktig frem fra en trygg armkrok, en av de minste sovner halvveis, og de fleste lar seg rive med litt og litt, alt etter hva som skjer på scenen.

Les også: På jakt etter nye fortellinger

Jeg kan ikke unngå å tenke på hvordan en lignende konsert ville vært da jeg selv gikk i barnehagen. For tretti år siden føltes Afrika mye lengre borte, og jeg tror barnehagelærerne ville fremstilt programmet som mye mer eksotisk både før, under og etter konserten. I en vanlig bergensk barnehage på åttitallet, der broren min og jeg som halvt tyske var de nest mest eksotiske etter chileneren, ville barnehagelærerne kanskje fortalt om musikerens utseende, forberedt oss på at han snakket annerledes, og antagelig også lagt vekt på hvor uvant musikken kunne høres ut for oss.

På denne konserten er det imidlertid åpenbart at en stor del av barna selv har foreldre med innvandrerbakgrunn, både fra Afrika, Midtøsten og Øst-Asia. Flerkulturen barna opplever sammen i barnehagen, påvirker antagelig hvordan de møter nye musikalske inntrykk. Hvilken funksjon får en internasjonal musikkfestival når verden blir stadig mindre og mye av musikken vi møter i hverdagen uansett blir stadig vanskelige å sette i nasjonale båser?

Moussa Diallo
Foto: Jacob Crawfurd

Diallo formidler sin varierte bakgrunn godt gjennom små historier mellom sangene, for eksempel om hvordan bestemoren hans i Mali sang for ham, hvor viktig plass historiefortelling har i Mali, og hvor nervøs han var da han skulle begynne på skolen. Han bruker både engelsk og fransk på en selvfølgelig måte, og lærer barna å telle til ti på bambara. Barna reagerer som om dette mangfoldet er den mest naturlige ting i verden.

Samtidig virker det som om dagens barnehagelærere har litt vanskelig for å forstå dansk – enkelte ganger er de voksne langsomme med å reagere på spørsmål fra scenen. Samtidig som verden har blitt mindre, har kjennskapen til naboen kanskje blitt dårligere? Barna har tilsynelatende ingen problemer med nabospråksforståelsen, og svarer ivrig der enkelte av de voksne ser undrende ut. Jeg blir minnet på mine egne erfaringer fra da jeg jobbet i barnehage i Danmark en kort periode for mange år siden, og barna forsto meg bedre enn de ansatte, ettersom de ikke hadde rukket å utvikle de samme sperrene.

Les også: Hvem skal produsere flerkulturelle konserter for barn?

Økt innvandring påvirker hvilket forhold og hvilke holdninger barn utvikler til musikk fra andre deler av verden. Forventningene til en internasjonal musikkfestival endrer seg i takt med resten av samfunnet. Kommer dagens barnehagebarn til å oppfatte en internasjonal musikkfestival som relevant etter hvert som de vokser opp og blir selvstendige konsertgjengere? Eller kommer festivalen til å ha en helt annen målgruppe i fremtiden?

Den gode fortellingen er viktig i alle kulturer og vil nok fortsette å være det. Moussa Diallo trio kombinerer fortellerglede og spilleglede. Musikken er typisk vest-afrikansk, med et jevnt rytmeteppe under morsomme, små utbrudd. Vokalen veksler mellom snakkesang og koring. Det historiefortellende formatet passer fint for disse barna.

Men det trengs også institusjoner som tør å satse på andre formater og utfordre de tradisjonelle måtene å formidle musikk til småbarn på. Når Kulturtanken nå legger om virksomheten sin og ikke lenger skal ha ansvar for barnehagekonserter, er musikk for de minste et område som vies lite oppmerksomhet. Da er det bra at festivaler som BIMF satser på konserter for denne målgruppen. På denne konserten var representantene for målgruppen nemlig svært fornøyde.

Publisert:

Del: