Vi trenger kvinnelige forbilder i hiphop, hevdet et seminar under årets by:Larm. Kai Arne Hansen og Birgitte Sandve besøkte KUUK og Silvana Imams konserter, og skriver om hvordan begge utfordrer maktstrukturer i sjangeren.

Silvana Imam, © Valentin Zaharia

Kai Arne Hansen og Birgitte Sandve er musikkforskere med særlig interesse for populærmusikk og kjønn. Vi ba dem om å velge seg to konserter de mener peker fremover på årets by:Larms.

Foruten å være en av Nordens viktigste bransjefestivaler for populærmusikk, er by:Larm først og fremst en arena for nye og ukjente artister. Dette skinner igjen i konferanseprogrammet, der mye handler om artistutvikling, musikkeksport og nye salgskanaler.

For anmelderne skilte torsdagens seminar Jenter i norsk hiphop – vi trenger flere forbilder! seg ut som et viktig bidrag. Seminarets tittel etterlyste flere kvinnelige forbilder, og da vi skulle velge konserter å anmelde, så vi til by:Larms festivalprogram for potensielle kandidater.

I en godt representert hiphop-sjanger fant vi to vitale, nyetablerte kvinnelige artister, KUUK og Silvana Imam, som begge har imponert oss med sterke uttrykk på plate og i videoformat. KUUK er et Oslobasert band som frontes av rapperne Mira og Ragna, og som kombinerer konvensjonell DJ-basert hiphop med fast bassist og trommis. Til sammenligning er svenske Silvana Imam en soloartist som opptrer sammen med DJ. Disse rapperne bidrar til å revitalisere kvinners rolle i en mannsdominert sjanger, og aktualiserer spørsmål om kjønn, seksualitet og likestilling.

Hvordan greier de å formidle sine kraftfulle budskap i liveformat?

**

Kai Arne Hansen (KAH): De siste årene har vi sett en tydelig økning av markante kvinnelige rappere internasjonalt, og jeg tenker på navn som Azealia Banks, Angel Haze, og Iggy Azalea. Enda mer spennende syns jeg det er når interessen for sterke skandinaviske kvinnestemmer synes å øke. KUUK var ditt valg, Birgitte. Hvordan passer de inn i dette bildet?

Birgitte Sandve (BS): KUUK er et band som kombinerer kompromissløs attityde med et høyenergisk sceneshow. De har fått mye oppmerksomhet, og en viktig grunn til dette skyldes de to frontfigurene Mira og Ragna, som er kjent for sine outrerte tekster og sitt råe artistimage. Det jeg har festet meg spesielt med er hvordan disse to rapperne bygger imaget sitt på sexistiske, voldsforherligende hiphopklisjeer og hvordan dette inngår i et prosjekt som først og fremst synes å handle om å utfordre kjønnede konvensjoner i populærmusikk generelt, og hiphop spesielt.

Visuell støy
På by:Larm inntok KUUK scenen foran et bortimot fullsatt Tidal telt, som er festivalens største teltscene. For anledningen var de utvida med en ekstra DJ og tre dansere så i alt ni personer var på scenen.

BS: Det er tydelig at bandet ønsket å få til mye i løpet av de 20 minuttene de var tildelt. I utgangspunktet fungerer det godt å pakke scenen full med folk, ikke minst fordi det skrur opp publikums forventning om å bli servert en skikkelig rapfest, som bandet etter hvert er særlig kjent for.

I KUUKS konsert risikerer Ragna og Mira å drukne i visuell støy, mener Hansen og Sandve. Foto: Valentin Zaharia
I KUUKS konsert risikerer Ragna og Mira å drukne i visuell støy, mener Hansen og Sandve. Foto: Valentin Zaharia

Når de inkluderer dansere er det kanskje styrt av en idé om å etablere et slags «crew» rundt Mira og Ragna. Det kan være et poeng i at dansinga skal fremstå som tilfeldig og «groupie-aktig», men for meg oppleves grepet uten retning og ganske forstyrrende. Til sammenligning makter Mira og Ragna å skape en god visuell dynamikk seg imellom, gjennom effektfulle gester og ved at de veksler mellom å bruke ulike deler av scenen. Dette bidrar til god flyt i sceneshowet og står godt til den musikalske vekslingen mellom de to rapperne. Men når KUUK har så tydelige frontfigurer blir det underlig at de velger å pøse på med visuelle elementer som gjør at Mira og Ragna tidvis drukner i visuell støy. For meg blir det masse staffasje med null effekt.

KAH: Ja, staffasje synes jeg er et ganske godt ord i denne sammenhengen, og jeg er enig i at det visuelle på scenen fremstår litt rotete og lite planlagt. På en måte kan man jo lese en punk-inspirert spontanitet og gi-faen holdning inn i dette, men jeg opplever det mer som et band i utvikling som har til gode å lande på et live-uttrykk som er like overbevisende som det de leverer for eksempel i musikkvideoformat. Dette inntrykket forsterkes også av tilsynelatende umotiverte musikalske referanser til Fresh Prince og Spice Girls. Totalt sett synes jeg at live-uttrykket blir rotete, og står i kontrast til den presise måten KUUK utfordrer kjønnskonvensjoner i låtene og videoene sine på.

KUUK i komputeren
BS:
Strømstansen på Youngstorget resulterte i en times utsettelse av KUUK, og en amputert lydsjekk. Dette bidro til at store deler av konserten bar preg av ubalansert og til tider grøtete lyd. Særlig gikk det utover vokalen i starten, der Mira ble mest skadelidende. I motsetning til Ragnas mørke, attakkerende og kraftfulle stemme, har Mira en lysere tone og mer legatopreget vokalstil. I et lydbilde dominert av mye trommer, bass og flere lag av produserte beats opplevde jeg på flere steder at Miras diskantprega stemme nærmest forsvant.

I de to første låtene på konserten, «HTG» og «10 000 High Fives» dominerer Ragnas stemme totalt. Når begge fremstår med like mye fysisk energi på scenen blir det ekstra merkbart at kun deler av vokalen kommer frem i lydbildet. På tross av et til tider ujevnt og noe forutsigbart vokaluttrykk er det nettopp variasjonene i klangfarge og stemmekvalitet i kombinasjon med saftige tekster som gjør at Mira og Ragna fanger min oppmerksomhet.

Selv om KUUK har en vei å gå for å finne sin greie i konsertform, har de et stort potensial som liveband, mener Birgitte Sandve. Foto: Valentin Zaharia
Selv om KUUK har en vei å gå for å finne sin greie i konsertform, har de et stort potensial som liveband, mener Birgitte Sandve. Foto: Valentin Zaharia

Og når KUUK serverer «Hor» kommer disse kvalitetene frem. Bandet forankrer liveversjonen av låten i et seigt og funky bassriff og støtter opp med et tight trommespill og et tungt DJ beat. Endelig er vokallyden på plass og de rapper med stort overskudd. I fremførelsen av «Hor» aner jeg hvor stort potensial KUUK har som konsertband. Nå løfter de den ville råskapen i tekstene frem gjennom godt musikalsk samspill og solide vokalprestasjoner. For meg blir dette høydepunktet i konserten.

KAH: Ja, etter hvert som lyden setter seg, låter dette veldig bra. «Hor» står som et av høydepunktene fra konserten også for min del, ikke minst siden samspillet mellom bass og trommer sitter som et skudd. Man merker at «Hor» er en låt de er trygge på å fremføre, og på akkurat denne låten syns jeg også at de greier å engasjere publikum. Til tross for ubalanse mellom vokalene synes jeg at dynamikken mellom Ragna og Mira fungerer bra. Førstnevntes tilbakelente trygghet utfyller det mer affekterte og nevrotiske uttrykket til Mira. For min del går lufta litt ut av ballongen mot slutten av «Høvle», som er siste låt. Mira og Ragnas scenestup virker planlagt, men noe umotivert. Jeg vil ikke akkurat si at det kokte i teltet, kanskje med unntak av en liten gjeng foran scenen?

BS: Jeg er enig. Det bidro jo ikke positivt til stemningen at konserten ble utsatt så lenge og jeg syns hele bandet leverte en god innsats med såpass mye «KUUK i komputeren», for å ty til bandets egen sjargong. KUUK har definitivt en greie på gang, og et stort potensial som liveband. Det gjelder bare å få skrudd hele pakka til et par hakk.

Imams zon
Med KUUK friskt i minne beveger vi oss videre for å se Silvana Imam i Red Bull Music Academy-teltet.

BS: Hva var grunnen til at du ville se Silvana Imam?

KAH: Den svenske rapperen har fått mye oppmerksomhet både nasjonalt i Sverige og internasjonalt, særlig på grunn av et utilslørt politisk engasjement som også gjennomsyrer tekstene og opptredenene hennes. Rapperens syriske bakgrunn kan skimtes i musikalske grep. Hun rapper tidvis på arabisk, og bruker samples og melodier som gjerne trekker tankene i retning Midtøsten.

Slik posisjonerer Imam seg i forhold til en hiphop-kultur som er dominert av anglosentriske uttrykk, både tekstlig og med tanke på musikalske virkemidler. Rent musikalsk er det særlig EP´en När Du Ser Mig Ÿ Se Dig (2014) som har fanget oppmerksomheten min. Denne opplever jeg som noe råere og samtidig mer gjennomført enn debutalbumet fra året før, både produksjonsmessig og med tanke på tekstene hennes. Derfor synes jeg også at Imam viser vekst som artist. Jeg biter meg særlig fast i en musikalsk kreativitet som resulterer i noe av det bedre jeg har hørt av skandinaviske beats.

På slaget midnatt styrter Imam ut på scenen til åpningsstrofene av «IŸMŸAŸM» og slår seg sammen med DJ-en som allerede er på plass, og kjører for fullt ifra første sekund. Kledd i hullete sorte jeans, sort og rød skinnjakke og karakteristisk hvit balaklava formidler Imam en punkestetikk som støttes opp av energisk kroppsspråk, intens vokalføring og ikke minst sterkt politiske tekster. Fuck en Putin stat vi är guldbarn, fuck en jantelag jag är underbar rapper Imam på andre verset, og har allerede et godt grep om publikum som fyller teltet. Imam rapper generelt rytmisk tight og med klokkeklar diksjon. Låta ruller i et seigt mid-tempo som underbygger tyngden i beaten, og helhetlig låter det stort og engasjerende alt ifra starten av.

Denne rapperen trekker det feministiske budskapet som en rød tråd gjennom hele konserten, mener Hansen. Foto: Valentin Zaharia

Denne rapperen trekker det feministiske budskapet som en rød tråd gjennom hele konserten, mener Hansen. Foto: Valentin Zaharia, © Valentin Zaharia

BS: Det at Imam åpner med en selvtitulerende låt fungerer for meg som et klassisk selvrefleksivt hiphop-grep. Til tross for at ansiktet er skjult bak den hvite balaklavaen er det ikke i tvil om hvem som danner omdreiningspunktet i konserten.

KAH: Enig. Imam isper konserten med kortere samples som fremhever det politiske budskapet hun kommer med. Dette integrerer hun stort sett veldig godt, og særlig der samplene står alene imellom låtene synes jeg at de skaper flyt i konserten. Imam er selv veldig bevisst disse samplene, og jeg opplever henne som en troverdig og engasjert formidler. På «I Min Zon» viderefører hun tyngden fra åpningslåten. Et minimalistisk beat med industrielt preg pumpes ut av høyttalerne, og det store soundet ifra EP-en gjenskapes med suksess.

Ved å sitere Butler etablerer Imam en linje mellom en jøde og en muslim, som begge er uttalt lesbiske. For meg understreker dette den politiske kraften i Imams prosjekt.

Låta kler virkelig intensiteten og impulsiviteten i Imams livefremførelse. Med megafonen i hånda messer Imam om diskriminering, sosial ulikhet og identitetskonstruksjon. Hva kan man si om en rapper som bruker Simone de Beauvoir og Judith Butler som inspirasjonskilder?

BS: Først og fremst opplever jeg det som en tydelig feministisk posisjonering, som handler om å tre inn i et fellesskap av intellektuelle kvinner og som samtidig går på tvers av kulturell bakgrunn og etnisitet. Ved å sitere Butler etablerer Imam en linje mellom en jøde og en muslim, som begge er uttalt lesbiske. For meg understreker dette den politiske kraften i Imams prosjekt.

Synlig usynlighet: feministisk rap, KUUK og Imam
KAH: Denne rapperen trekker det feministiske budskapet som en rød tråd gjennom hele konserten. Særlig på låter som «Tänd Alla Ljus» og «Svär På Min Mamma» syns jeg gåsehudfaktoren er høy, der drivende beats og fengende melodier bistår Imam i å trekke med seg et velvillig publikum.

Generelt formidler Imam de sterke tekstene med et smittende engasjement, og underbygger det med et velkomponert og godt produsert låtmateriale. Dynamikken mellom Imam og DJ-en fungerer svært bra, i det sistnevnte utgjør et relativt statisk bakteppe for rapperens rastløse bevegelser rundt på scenen. Dermed fylles scenen overbevisende, og uttrykket står som en hederlig kontrast til den tidvis «overfylte» scenen på Kuuks konsert. Der KUUK kunne oppleves som visuelt rotete og noe usikre, synes jeg Imam fremviser en trygghet og kontroll som man gjerne finner hos mer erfarne artister.

BS: Jeg er enig i den observasjonen. Jeg har inntrykk av at Imam har kommet et stykke lenger som liveartist enn KUUK. Hun har gitt ut både et album og en EP, og har dermed et større låtmateriale å spille på, som igjen gir mer musikalsk spillerom. Samtidig er det imponerende hvordan hun holder trøkket oppe og leverer en intens halvtime som hun fremfører med en autoritær varme. Publikum forblir i hennes «zon» fordi konserten hun leverer er solid, gjennomtenkt og ikke minst engasjerende. Et godt eksempel på at «less is more» også kan gjelde i en hiphop-kontekst.

KAH: Alt i alt syns jeg at begge artistene presenterer viktige og spennende prosjekter. Men der KUUK ikke greide å overbevise meg helt i liveformat, synes jeg at Imam leverer en helhetlig pakke som gjør inntrykk både musikalsk og politisk. Hun demonstrerer den potensielle politiske kraften i et sterkt musikalsk uttrykk, og serverer et overbevisende feministisk prosjekt. For å parafrasere rapperen selv: Det fins bare en Imam, og det er ikke en mann.

BS: KUUK har i løpet av relativt kort tid opparbeidet seg et rykte som et av de beste norske liveactene innenfor hiphop/rap og jeg tror en del av grunnen til at konserten ikke overbeviste fullt ut skyldes de tekniske problemene og omstendighetene rundt. Strømstans er og blir en kjip oppladning til konsert. Når det er sagt, synliggjør den type «hindringer» også at bandet har en vei å gå for å finne sin greie i konsertform. Silvana Imam på sin side synes å ha funnet greia.

KAH: Jeg mener at dette trekløveret av skandinaviske rappere har en viktig rolle i dagens skandinaviske hiphop-scene, i kraft av at de utfordrer maktstrukturer og konvensjoner som styrer normative oppfatninger om kjønn, kropp og seksualitet.

BS: Enig. På hver sin måte evner KUUK og Silvana Imam å sette sitt preg på en by:Larm-festival som på mange måter handler om å skue mot fremtiden.

At det gjøres plass til disse artistene i skandinavisk musikkliv, samtidig som artistene krever denne plassen selv, vitner om både en bransje og hiphop-kultur i utvikling. Med kraftfulle visuelle, musikalske og politiske uttrykk konstaterer KUUK og Silvana Imam at vi går noen spennende år i møte.

Publisert:

Del: