I en ny nasjonal bibliotekstrategi er det digitale visjoner for bøker, tidsskrifter, film og dataspill, men ikke musikk, skriver Frida Kristine Røsand.

Foto: Frida Kristine Røsand

12. august la kulturminister Thorhild Widvey fram dokumentet Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018. På regjeringen.no står det følgende om dokumentet: «Nasjonal bibliotekstrategi gir en oversikt over statlig ansvar og oppgaver for å bidra til utvikling av fremtidsrettede folkebibliotek. Det er kommunene som selv har hovedansvaret for å utvikle folkebibliotekene, men i denne strategien gis en oversikt over hvordan staten, helt konkret, skal bidra til å oppnå de bibliotekpolitiske målene som er fastsatt i Prop. 1 S (2014-2015). Det er i hovedsak Nasjonalbiblioteket som skal gjennomføre tiltakene i strategien.»

Ordet «musikk» forekommer kun to ganger i strategidokumentet. Den ene gangen er i eksemplet fra Stormen bibliotek, (s. 19), og den andre gangen musikk er nevnt, er i nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhres innledning (s. 5): «Biblioteket, og da særlig folkebiblioteket i det 21. århundre, vil fortsatt være et sted hvor man kan låne bøker, musikk, film og andre kilder til kunst og kunnskap. Utlånet vil skje på fysiske og digitale plattformer.»

Dette er en interessant uttalelse fra nasjonalbibliotekaren sett i sammenheng med at musikk helt har falt ut av planene som ellers beskrives i dokumentet.

På s. 23 står følgende:

6. Digitalt innhold m.m.

– Nasjonalbiblioteket skal sørge for økt tilgang til digitale innholdsressurser i bibliotekene

– For å øke bruken av det digitale bibliotek skal Nasjonalbiblioteket videreutvikle digitale tjenester som gjør digitalt materiale tilgjengelig, og arbeide aktivt med formidling av slike tjenester

– Nasjonalbiblioteket vil etter dialog med Den norske Forleggerforening og andre relevante aktører anbefale en modell for kjøp og utlån av e-bøker

– Nasjonalbiblioteket vil videreutvikle digital formidling av norsk litteratur, basert på egne
samlinger og i eventuelle samarbeid med andre aktører på litteraturfeltet

• Norsk kulturråd reviderer alle sine litteraturstøtteordninger for å gjøre dem mer fremtidsrettet og gjøre e-bøker til en permanent del av dem

• Norsk filminstitutt vil lansere ny e løsninger for strømming av kort- og dokumentarfilm til
bibliotekene i løpet av høsten 2015

• Norsk filminstitutt skal sikre tilgjengeliggjøring og formidling av dataspill i bibliotek gjennom innkjøpsordningen for dataspill

Her burde det etter min mening ha vært et punkt til med følgende innhold:

Nasjonalbiblioteket vil utvikle digital formidling av norsk musikk, basert på egne
samlinger og i samarbeid med andre aktører på musikkfeltet.

Frida Kristine Røsand Foto:Privat
Frida Kristine Røsand Foto:Privat

Hva i all verden har skjedd? Jo, dokumentasjonen på en viktig del av den norske kulturarven er i ferd med å forsvinne fra bibliotekene. Når de fysiske lydbærerne forsvinner og ingen digital plattform står klar til å ta over, så har man ikke lenger gratis tilgang til norsk musikk via folkebibliotekene. Vår auditive kompetanse er i ferd med å forvitre.

Bibliotekfaglig kompetanse forsvinner

Den spesielle kompetansen på musikkmateriale er i ferd med å bli borte fra norske folkebibliotek. Veldig mange bibliotek har kvittet seg med CD-samlinger o.l. etter at de kommersielle strømmetjenestene kom på banen, og etter at innkjøpsordningen for musikk opphørte i 2012. De melder seg ut av Norsk musikkbibliotekforening med den begrunnelse at de ikke «holder på med musikk lenger».

Uten en musikksamling, fysisk eller digital, så forsvinner bl.a. kompetansen på produksjon av metadata, og sammen med den mye kunnskap om musikk. En kunnskap som er veldig viktig når man skal formidle musikken gjennom konsertarrangement, utstillinger, blogging, osv. Bibliotekarutdanninga ved Høgskolen i Oslo og Akershus utdanner ikke musikkbibliotekarer. De leverer kandidater som har generell bibliotekfaglig kompetanse. Musikkompetansen mener de skal bygges i praksis ute i bibliotekene etter endt utdanning.

Vi har riktignok noen folkebibliotek i Norge som fortsatt satser på musikk og som har funnet nye, og til dels geniale måter å formidle musikk på. Dette er i hovedsak folkebibliotekene i de store byene. De har et nettverk i musikklivet og et personale med spisskompetanse. Men de vil etter hvert ikke ha samlinger gratis tilgjengelig på samme måte som før. Selve lyden, den innspilte musikken, får man tilgang til utenfor biblioteklokalene kun ved å betale en avgift til en kommersiell aktør. Hva skjer med gratisprinsippet her?

Det er ikke opplagt at personale med musikkompetanse blir erstattet ved avgang, og hvor skal evt. denne kompetansen hentes fra?

Hva slags kvalitetssikret informasjon om komponister, tekstforfattere, utøvere m.m. som blir tilgjengelig er helt avhengig av hvor flinke de kommersielle strømmetjenesteleverandørene er til å lage metadata. Fram til nå har det vært begredelige saker. Dette burde rettighetshavere vært mer opptatt av.

I fagbibliotek knyttet til forskning- og utdanningsinstitusjoner er det personale med høy kompetanse, men det er en veldig sårbar situasjon. Det er ikke opplagt at personale med musikkompetanse blir erstattet ved avgang, og hvor skal evt. denne kompetansen hentes fra? Det kan bli langt mellom praksisbibliotekene.

Musikkforskere, musikere, ja alle som jobber med profesjonell formidling av musikk i en eller annen form trenger tilgang til kilder og kildemateriale. De er selvfølgelig helt avhengig av velfungerende informasjonsgjenfinningssystemer på lik linje med forskere og formidlere i andre fag. Denne tilretteleggingen og kunnskapsorganiseringen er det bibliotek og bibliotekarer som står bak. Det må kunne forutsettes at kunnskap om norske lydopptak og norsk musikk, uansett innpakning vil være til stede i bibliotek og arkiv også i de kommende generasjonene.

I strategiplanen legges det opp til at Nasjonalbiblioteket skal ha en veldig viktig rolle i årene som kommer. De må også være sitt ansvar bevisst når det gjelder vår felles musikkarv. Og med det mener jeg at de må sørge for at all norsk musikk tas vare på, katalogiseres og gjøres tilgjengelig for allmenheten via bibliotekene. Når dette er mulig med bøker, tidsskrifter, film og dataspill, så må det da være mulig med musikk også?


Frida Kristine Røsand er hovedbibliotekar, Seksjon for humaniora og samfunnsvitenskap ved NTNU

Publisert:

Del: