Leder for Norsk musikkbibliotekforening, Frida Røsand, har etterlyst en klar visjon for formidling av den norske musikkarven i Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018. Her svarer Aslak Sira Myhre.
I et innlegg på ballade.no 30. september – samt i et påfølgende intervju i Vårt Land 5. oktober – etterlyser leder for Norsk musikkbibliotekforening, Frida Røsand, en klar visjon for formidling av den norske musikkarven i Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018.
Musikkformidling i bibliotek har inntil nylig handlet om formidling via LP og CD. Disse formatene stuper i bibliotek på samme måte som de stuper i det øvrige musikkmarkedet. Strømmetjenestene som overtar musikkmarkedene har flere svakheter, særlig knytta til inntjening for opphavspersoner og tilgang til ikke-kommersiell musikk. Like fullt har de en del åpenbare styrker, og en av dem er at store mengder musikk blir tilgjengelig langt rimeligere til langt flere. Dette er den virkeligheten musikkbibliotekarer og andre musikkformidlere vil arbeide i de neste tiårene, og dette er det tatt høyde for i bibliotekstrategien.
Nasjonalbiblioteket vil i løpet av kommende strategiperiode jobbe både for å øke tilfanget av digitalt tilgjengelig musikk i Norge, og for å gi tilgang til musikk via norske bibliotek. Store deler av den eldre norske musikken som i dag finnes i tjenester som Spotify og Tidal, er der som et resultat av Nasjonalbibliotekets digitalisering av masterbånd fra mange norske plateselskap. Dette har vært en hovedsatsning for Nasjonalbiblioteket over lengre tid, sammen med digitaliseringen av den norske 78-platearven.
Vi kommer også til å arbeide systematisk for å skape tilgang til musikk i bibliotek, for at bibliotekene og musikkbibliotekarene skal ha redskaper til å formidle musikk til publikum. Nasjonalbiblioteket har som overordnet mål å tilgjengeliggjøre mest mulig av samlingen, enten åpent på nett eller gjennom å gjøre folkebibliotekene til digitale tilgangspunkter. At det ikke er spesifisert hvilken musikk, film og kringkasting som skal gjøres tilgjengelig, handler ikke om manglende planer eller ambisjoner. Dette er et spørsmål om forhandlinger hvor juss, økonomi og rettigheter vil være avgjørende for hva vi får til.
Nasjonalbiblioteket er landets største musikkarkiv og dekker alle sjangerområder fra populærmusikk og jazz til folkemusikk og klassisk. I de senere årene har det vært nedlagt et betydelig arbeid i innsamling, registrering, digitalisering og formidling av den norske musikkarven. Nasjonalbiblioteket har som nav i prosjektet Norsk musikkarv tilgjengeliggjort over 200.000 sider med digitaliserte musikkmanuskripter. Gjennom NB noter, Nasjonalbibliotekets publiseringstjeneste for samtidsmusikk, distribueres over 9000 verker fra over 300 norske komponister. I samarbeid med norske plateselskap digitaliserer vi stadig mer produksjonsmateriale og legger derved grunnlaget for digital formidling av eldre norske utgivelser. Samtidig jobbes det systematisk med å tette huller i samlingen så vel som å forbedre avleveringen av lydopptak.
Nasjonalbiblioteket har i snart fem år fungert som arkiv og digital innholdsleverandør for Rockheim, det nasjonale museet for populærmusikk i Trondheim. Omfattende mengder arkivmateriale etter norske musikere og bransjeaktører er samlet inn, bevart og formidlet i forbindelse med dette. I 2016 fullfører Nasjonalbiblioteket prosjektet Norske Middelalderballader som for første gang samler komplette vitenskapelige kildeutgaver av både tekster og melodier til norske middelalderballader. Nylig inngikk Nasjonalbiblioteket en samarbeidsavtale med Riksscenen for folkemusikk om systematisk dokumentasjon av konserter på dette feltet.
Digital formidling av norsk musikk vil være viktig for hele biblioteksektoren i de kommende årene. Den nye nasjonale bibliotekstrategien legger til rette for at Nasjonalbiblioteket kan jobbe aktivt og framtidsrettet med akkurat dette. Det vil både musikkbibliotekarer og befolkningen nyte godt av i framtida.
Aslak Sira Myhre
Direktør for Nasjonalbiblioteket
Svaret er også publisert i Vårt Land.
