Gothminister er en av rundt hundre artister som skal opptre under by:Larm Live. Med spektaulære sceneshow og hektende, mørk rockmusikk er den praktiserende juristen i ferd med å bygge seg opp en karriere under mottoet “happiness in darkness”. Her kan du lese mer om hans evangelium.

Gothminister (Foto: Sandra Jensen)

– Den kunstneriske delen av livet mitt begynte med tegneserienoveller. Fra jeg var åtte til jeg var tretten, lagde jeg sikkert 70 tegneseriehefter, som i hovedsak var inspirert av skrekkfilmer og superserier. Interessen for skrekkfilmer begynte med Deadly Earnest Horror Show på Sky, mens Batman var den store superhelten. Så interessen for det mørke og dystre har alltid vært med meg.

Gothminister vokste opp i Oslo, og forsvant inn i musikken i tenårene. Det gikk i synth og elektronisk musikk, metall og industrielle beats fra slutten av 80-tallet. Han var hovedkomponist i en rekke forskjellige band, hvorav Disco Judas skulle bli det mest kjente navnet. Disco Judas ga ut albumet “Reservoir” i 1999, og hadde også spilt en ny plate som aldri så dagens lys.

— Et av problemene med Disco Judas var at vi aldri ble enige om å fronte noe image. Det tror jeg er ekstremt viktig for musikere i dag. Som Gothminister er jeg bevisst på å underholde folk. Jeg vil være en entertainer, som skal tilby folk med noe gøy og interessant. Jeg ønsker å spille på flere sanseinntrykk.

På nettsidene til Gothminister finner vi også et manifest, der Gohminister prediker et evangelium om å omfavne de dystre sidene ved seg selv, og søke lykke gjennom mørke.

— Det er i det mørke og det ukjente at man finner spennende ting. Om man kan grave i disse sidene, og samtidig beholde kontrollen, kan det utløse et vell av kreative krefter. Det er mange som ikke tør å leke med fantasiene sine, og det er antagelig langt farligere enn å konfrontere dem. Om det mørke oppsøker deg istedenfor omvendt, kan du fort få det skikkelig kjipt.

Gothminister, som selv skrev skrekknoveller siden tiårsalderen, forteller en anekdote om en tilsynelatende vellykket familie et sted i Norge, der faren utad var en vellykket forretningsmann, men slet med indre demoner.

— En dag tok han kona med på teater, og blåste hodet av henne med pumpehagle. Deretter prøvde han å drepe seg selv, uten å klare det.

Gothminister så første gang nattens lys på det bevarings-okkuperte kulturhuset Volapük i Oslo i 2000, og har siden bygget opp en voksende kult i Norge, Skandinavia og Tyskland.

— Omtrent samtidig som Disco Judas gikk skeis, utviklet jeg en jævlig halsbetennelse. Jeg gikk på antibiotika i 110 dager, og måtte til slutt tvinge en lege til å operere meg. Jeg holdt på å blø i hjel på operasjonsbordet. I all den tiden kunne jeg ikke jobbe eller studere, og ble til slutt ekstremt dyster til sinns. Men jeg lagde hele tiden låter, og klarte til slutt å trekke noe positivt ut av den mørke tiden. Gothminister oppsto som en slags superhelt som lever ut mine fantasier, og er en skikkelse som forhåpentlig kan inspirere andre til å gjøre det samme for seg selv.

Slik alle superhelter har en hemmelig identitet, finnes det også en sivil utgave av Gothminister, som går under navnet Bjørn Alexander Brem, og til daglig jobber som advokat. Det kom godt med da han kastet seg inn i kampen fra å redde før nevnte Volapüks bevaringsverdige villaer fra klørne på rivningskåte Selvaagbygg.

— Ellers jobber jeg særlig med opphavsrett, og hjalp nylig black metal-bandet Khold i den sammenhengen. Generelt sagt er ikke artister bevisste nok på sine rettigheter. Det er bedre å bruke litt penger på advokathjelp, før de store problemene oppstår. Det lønner seg alltid å regulere forhold mens man fremdeles er gode venner, for alle kan falle ut med hverandre. Kunstnere inngår altfor ofte bare muntlige avtaler, som juridisk sett er like bindende som skriftlige, men mye vanskeligere å bevise. Musikere synes det er morsommere å skrive en låt enn en kontrakt, men det gjelder å tenke litt fremover.

Selv har Gothminister kontrakt med det norske plateselskapet Tatra på Nesodden, etter å ha gitt ut sin første single på det freske synth-labelen Angel Productions. I dag er han en av hovedsatsingene til Tatra, som tidligere har hatt størrelser som Apoptygma Berzerk, Holy Toy og When i stallen. Singlene “Angel” og “Devil” har bl.a. gjort det bra på tyske dansegulv, og har ligget på henholdsvis 10. og 15. plass på de såkalte DAC-listene, mens albumet “Gothic Electronic Anthems” ventes litt senere i år. Det tyske metalmagasinet Walls Of Fire har alt spådd det som et av årets gotisk-elektroniske høydepunkt.

— Jeg definerer mitt eget gothbegrep med utgangspunkt i klassiske gotiske elementer, som for eksempel goterne, en brutal vandalistisk stamme som forsøkte å erobre Romerriket. Den brutaliteten gjenspeiles i Gothministers musikk, gotisk arkitektur og klesstil gjenspeiles i Gothministers image, mens den gotiske litteraturen speiles i Gothministers tekster, som ofte er preget av positivisme og romantikk, men også skrekkvisjoner. Gothminister skiller seg ut, både musikalsk og imagemessig fra de mer tradisjonelle gothrockband som Bauhaus, Sisters Of Mercy og Joy Division. Jeg liker å blande elektronisk klubbbmusikk med metalriff, og tror det ligger et potensial i å dra den stilen enda lenger ut. Her hjemme er Mortiis litt på den samme bagen, samtidig som Apoptygma Berzerk og Zeromancer har vært i nærheten.

Norge har lenge vært en ledende eksportør av mørk musikk, både innen metal- og synth-segmentet. Hittil har det vært vist seg vanskelig å bli profeter i eget land, men samtidig synes det å være en økende interesse for ekstrem musikk og moteuttrykk også her hjemme. Det finnes synth- og goth-klubber i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Fredrikstad og Kristiansand, mens Lise Myhres “Nemi”, som tar utgangspunkt i de samme miljøene, trykkes i stadig større opplag.

— Lise tegnet coveret på “Devil”, og vi har planer om å jobbe sammen videre. Gothminister er definitivt en potensiell tegneseriefigur. I det siste er han også blitt mye mer en skikkelse av kjøtt og blod – jeg har til og med tatt ham med meg ut på byen. Det pleier som regel å bli ganske intenst. Men du har rett i at det er en økende interesse for denne typen livsfilosofi. Så den har den da også røtter som er mye eldre enn musikkformen. Når eldre mennesker på advokatkontoret lurer på hva i all verden jeg egentlig driver med, pleier jeg å referere til Grimms Eventyr. På den måten får de lettere forståelse for at mennesket i all sin tid har funnet inspirasjon i det dystre og ukjente.

Publisert:

Del: